Wifi-problemer med Ubuntu 10.04 på Asus Eee

Dette er definitivt ikke en post for mine fem faste lesere, men for andre som sliter med wifi på Asus eee etter å ha oppgradert til siste versjon av Ubuntu (10.04 Lucid Lynx) og som ikke hadde tålmodighet til å knote seg gjennom de relativt omfattende løsningsalternativene som lå høyere enn denne siden i Google.

Her er en noe enklere og ikke minst adskillig døllere løsning: Kjøp et ekstern trådløskort. Koster riktignok kjappe 300 på f.eks Claes Ohlsson men da slipper man å bruke tid på å finne ut av obskure Linux kernel-issues eller hva det nå enn er som gikk skeis. Irriterende at en ny versjon har problemer som ikke var i den forrige versjon, men forhåpentligvis blir det fikset i neste utgave av Ubuntu. Det er trolig ikke så lenge til.

IMG_2708

Wifi-problemer med Ubuntu 8.04 og 8.10

Denne posten handler om problemer med å koble til trådløse nettverk i Ubuntu 8.04 og Ubuntu 8.10. Folk flest kan med andre ord trygt hoppe videre

Kort versjon: Prøv å skifte til WICD hvis problemer med å koble til trådløse nettverk, selv når disse vises som normalt i oversikten over tilgjengelige trådløse nettverk.

Siden jeg installerte Ubuntu for i fjor vår har jeg overhodet ikke hatt noen betydelige problemer. Snarere tvert imot har det fungert knirkefritt. Helt til for en måneds tid siden. Plutselig ville ikke pc’en lenger koble seg opp på det trådløse nettverket vårt. Den fant alle nettverkene, men klarte kun å koble seg opp mot de åpne nettverkene i nabolaget. Til vårt eget ba den gjentatte ganger om passord, men klarte ikke å koble seg på. Det var ingen tilsvarende problemer med å koble seg på nettverket når jeg forsøkte i Vista eller Xp.

Siden dette tydeligvis var et Ubuntu-problem forsøkte jeg først å oppgradere fra 8.04 Hardy Heron til 8.10 Intrepid Ibex. Dette var forsåvidt grei skuring; oppgradering er alltids greit og i tilfelle Ubuntu er det en ganske strømlinjeformet prosess uten de helt store utfordringene. Under oppgraderingen var jeg koblet til nett med kabel. For å øke spenningsnivået tok jeg kun en syltynn og halvslapp backup av dokumentene mine i forkant. Ikke noe prob. Alt var på plass etter oppgraderingen og nettet funket igjen!

Dagen etterpå sto jeg tidlig opp for å få unnagjort et par småting før jeg gikk på jobb. Nettet funket fremdeles:)

Så kom jeg hjem fra jobb og fant fram den bærbare for å surfe litt. Nettet funket ikke lenger. Av en eller annen grunn trengte den et par runder med oppgradert Ubuntu før alt vendte tilbake til å ikke funke igjen. Samme problem. En stund valgte jeg en klassisk løsning: Ignorere problemet og håpe det forsvant av seg selv. Jeg hadde uansett en rykende fersk Asus eee (med XP) som jeg kunne bruke.

Etter litt frem og tilbake fant jeg likevel løsningen. Det ser ut til å være to potensielle problemer som kan være årsak.

  • Problemer med å koble trådløse nettverk som bruker høyere kanaler.
  • Vårt nettverk bruker kanal 11 så dette kunne være et alternativ. Dessverre hadde jeg rota bort passordet til ruteren så i første omgang var det ikke mulig å bytte til en lavere kanal.

  • Network manager fungerer ikke skikkelig
  • Uklart hvorfor, men flere steder ble det foreslått å bytte program for å administrere trådløskoblingen fra Network manager (default) til WICD.
    Så byttet til WICD og etter et langt påloggingsforsøk klarte maskinen å logge seg på nettverket. Av og på med pc. Rett på nett!

    Jippi!! Bank i bordet.


    Re-installere XP ved siden av/over Ubuntu

    Det er et par måneder siden jeg installerte ubuntu på pc’en min. Så langt har det fungert mer eller mindre knirkefritt. Et par mindre turer innom Vista-partisjonen har det blitt, men også disse blir det stadig færre av etterhvert som jeg blir mer kjent med Ubuntu. Uansett kan Ubuntu eller andre Linuxvarianter anbefales som et alternativ til windows.

    Før jeg installerte Ubuntu på den bærbare pc’en som er i daglig bruk, testet jeg det ut på en gammel bærbar som sto ubrukt. Jeg har tidligere hatt problemer med partisjoneringen på denne ( Grub Error 17) og siden jeg uansett ikke brukte denne maskinen installerte jeg Ubuntu over Xp istedet for på to partisjoner. Men siden jeg nå bruker Ubuntu konstant på den vanlige pc’en, har jeg ikke lenger bruk for en testversjon av Ubuntu. Derfor ville jeg istedet re-installere Xp på denne gamle maskinen. Det var lettere sagt enn gjort. To problemer:

    1. Når jeg startet opp med de originale system recovery-cd’ene stoppet installasjonsprosessen ganske kjapt fordi Xp hverken kjente igjen filsystemet eller klarte å finne en partisjon den kunne installere seg på. Dette problemet fant jeg en løsning til her: How to install windows after Ubuntu with gparted

    2. Etter å ha fulgt instruksene lot xp seg installere uten problemer. Men når jeg startet opp igjen var det tilbake til de gamle Grub error 17-problemene (såfremt du ikke sliter med nøyaktig samme problemet: glem alt du har du lest om «grub«). Løsningen på dette problemet fant jeg her: Super Grub Disk. Her finner man også en utfyllende wiki om grub og super grub, deriblant en oversikt over Boot problemer.

    Med hjelp av de to ovennevnte sidene forløp det hele uten problemer, men det er en tidkrevende prosess (alt går automatisk men mye venting). Jeg drakk øl og så på en film på TV-Norge mens jeg gjorde dette, delvis derfor lar det seg ikke gjøre å komme med en mer detaljert forklaring på alt som skjedde. Dessuten liker jeg å tro at det å bruke fredagskvelden på å installere xp på en gammel bærbar ikke er så trist som det høres ut til; å avslutte med å bruke en time på nitidig beskrive hvert steg i prosessen derimot…


    DVD-kopibeskyttelse i Ubuntu/Two-Lane Blacktop

    Å kjøpe dvd’er er sjansespill for tiden. Er man ikke påpasselig har man plutselig fått med seg hjem en dvd med kopibeskyttelse og disse har en lei motvilje mot å la seg avspille på pc’en. En av filmene som har blitt stående usett på hylla på grunn av dette er den klassiske 70-talls bilfilmen Two-Lane Blacktop.

    Et innfall gjorde at jeg forsøkte p se filmen en gang til, denne gangen med Qxine, et av filmavspillingsprogrammene som fulgte med Ubuntu. Det gikk helt knirkefritt (eller kopibeskyttelsen funket ikke, alt etter som).

    Dermed fikk jeg endelig sett et av høydepunktene i den obskure 70-talls genren eksistensiell bilfilm. Kan på mange måter ligne på fransk nyfilm fra 50-tallet: fravær av skikkelig dialog, ingen normal handling, generelt gretne personer, obligatorisk blek, tafatt kvinnelig birolle og generelt manglende retningssans. Men i stedet for å henge rundt pÃ¥ kafeer i europeiske storbyer sitter personene i disse filmene nesten utelukkende bak rattet på en bil som harver avgårde i 150 km/t, som regel uten helt å vite hvor de skal. Høydepunktet i denne genren er utvilsomt Vanishing Point. Mer på siden genremessig, men med mye av den samme stemningen og filosofiske undertonen finner man blant annet skrekkfilmen The Car og ikke minst låner Tarantino veldig mye fra disse filmene i Death Proof.

    Se også NY Times: Notes for a Theory of the Road Movie


    En uke med Ubuntu 8.04 Hardy Heron

    Skjermdump

    Forrige torsdag ble den nye versjonen av Linux-operativsystemet Ubuntu lansert. Etter å hatt det innstallert i en snau uke er jeg fremdeles relativt entusiastisk. Det er selvfølgelig en del særegenheter man må venne seg til når man kommer rett fra Vista/XP, men Ubuntu er blitt så brukervennlig at man i liten grad støter på uoverkommelige problem. Dessuten lugger det uansett selv de gangene man begir seg utpå med nyinnstallerte Windows-systemer.

    Installasjonen gikk greit. Jeg har riktignok gjort dette før, men selv for en nybegynner er dette en relativt overkommelig oppgave (vil man gjøre det ekstra enkelt finnes en egen Windows-installer: Wubi). Tidligere har det største problemet mitt vært å forstå partisjoneringsalternativene. Dette har forblitt et mysterium men denne gangen ordnet det seg uten nevneverdige problemer (Ikke spør hvordan). Hvis man kun vil ta en kjapp kikk er det også mulig å kjøre Ubuntu fra CD-rom uten at det blir installert.

    I det minste i den overfladiske bruken opplever jeg overgangen fra Vista til Ubuntu som enklere enn til Mac. Utseende på skrivebordet er tilnærmet identisk med tidligere Ubuntuversjoner og utgjør heller ikke et dramatisk sprang fra Vista. Innloggingssekvensen er mye roligere enn oppstartfanfarene til Vista og skrivebordet er mer eller mindre tomt; i motsetning til Vista/XP som allerede ved installasjon har en solid dose med (i hovedsak uønskede) applikasjoner klistret til skrivebordet. Ubuntu er relativt nedstrippet så en viss innledende innsats for å tilpasse den etter behov kan lønne seg i starten. blant de viktigste pre-installerte programmene er Firefox 3 og Open Office. I tillegg installerte jeg tidlig Avant Windows Navigator (det mac-lignende brettet med programikoner nederst i skjermbildet over).

    Installering av nye programmer er kanskje en av de største forskjellene mellom Linux og Windows. Fra Windows er man vant til å laste ned programmene fra nettet eller CD-rom og så starte .exe-filen. I Linux derimot ligger de fleste av programmene i egne bibliotek som administreres av et eget program. Jeg blir sikkert vant til dette etterhvert, men foreløpig er installsjonsprosessene preget av dempet forvirring; Spesielt de gangene alt tilsynelatende går knirkefritt, men hvor det ikke er mulig å finne det nyinnstallerte programmet etterpå.

    Firefox 3 er relativt velkjent terreng. Eneste problemet foreløpig er at mange av tilleggene ikke fungerer riktig ennå siden 3 kun er i betaversjon, men dette ordner seg sikkert snart og er uansett ikke et Ubuntu-problem.

    Allerede i Vista brukte jeg Open Office, i tillegg til Google Docs, så på dette området blir Ubuntu og Vista helt like. Jeg har brukt Open Office siden jeg kjøpte ny pc og det er et mer enn fullgodt alternativ til Microsoft Office. Såfremt det ikke er helt særegne årsaker til det, kan man trygt droppe den drøye tusenlappen til en Office-pakke til fordel for gratisalternativet Open Office. Den økte bruken av Firefox, Open Office og ikke minst nettleserbaserte applikasjoner er en av årsakene til at overgangen fra Windows til Linux er ganske smertefri.

    Ubuntu-fontene bidrar til å sette særpreg på bruksopplevelsen, likefullt installerte jeg kjapt en Microsoft-fontpakke, ikke minst fordi fontene jeg bruker mest (Trebuchet og Arial) ikke er del av Ubuntu-fontene.

    Jeg har en HP Pavilion dv6000. Rundt omkring på diverse Ubuntu-fora har det vært nevnt at HP og Ubuntu ikke alltid går helt sømløst sammen. For min del har tidligere forsøk med Ubuntu stoppet opp blant annet på grunn av forskjellige kompatibilitetsproblemer med både min nåværende og forrige Hp-bærbare. Et eksempel er det trådløse nettverkskortet som ikke fungerte tilstrekkelig når jeg testet ut Ubuntu for et år siden med min forrige bærbare. Nå funker det uten problemer.

    Et pluss at man har tilgang til Vista-dokumentene fra Ubuntu, riktignok et irritasjonsmoment at snarveien til Vista-dokumentene ikke ser ut til å fungere før man har åpnet et av dokument inne aktuelle folder.

    Planen denne gangen er å bruke Ubuntu i det daglige i en god stund fremover for å få et skikkelig inntrykk. Foreløpig er jeg strålende fornøyd. Ubuntu er også et hyggeligere sted å være enn Vista/XP. Det er mindre forstyrrende elementer i form av advarsler og meldinger, færre programmer som prøver å minne deg på at prøvetiden er gått ut eller at de trenger oppdateringer, muligheten for flere skrivebord gjør det lettere å beskytte seg selv mot ens egen uvane med å multitaske foran skjermen og ikke minst: Selv om jeg ikke har de helt store motforestillingene mot Microsoft, er det unektelig tilfredstillende å klare seg uten.

    Tidligere post:
    error 17

    Se også The Great Ubuntu-Girlfriend Experiment for en grundigere gjennomgang av en windows-brukers første møte med Ubuntu.


    error 17



    error 17

    Originally uploaded by Pip.


    Slik kommer helgen til å se ut for min del. Et par kjappe googlesøk viser at jeg også har meg selv å takke; ser ut som Linux-partisjonen med Ubuntu har tråkka til med et eget oppsatt program de neste dagene. Dermed funker heller ikke de vanlige system recovery-cd’ene.

    Ubuntueksperimentet kan så langt oppsummeres:

    Ubuntu vs. Windows XP 1-2,
    1 -0: Utrolig enkel og lettfattelig installasjon rett fra LiveCD, stort pluss for at Ubuntu kan kjøres rett fra CD.
    1-1 : Trådløst bredbånd funker. Nesten. Riktige drivere er preinstallert, finner også nettverkene og logger seg på. Men ingenting skjer i nettleser. Allerede her slutter jeg å bruke Ubuntu i det daglige, men tenker at kanskje kommer en oppdatering hvor dette er fikset.
    1-2: Ut av det blå krasjer pc’en. Oppstarten kommer aldri skikkelig igang pga. Grub error 17-problemet.

    Løpet er ikke kjørt ennå, men har allerede tørket støv av planene om å skaffe meg ny laptop. VISTA melder seg med andre ord på i kampen og er kanskje hårfin favoritt akkurat nå.

    Men her kan ting skje. Så det gjelder å følge med.

    Oppdatert:
    Etter et par mislykkede forsøk på å kjøre System Recovery cd’en, testet jeg istedet ut en XP-installasjons cd. Heller ikke denne fungerte, men når pc’en ble restartet kom det istedet opp en advarsel om kritisk feil på harddisk og så, hold deg fast!, startet alt på helt normal vis igjen. En løsning kan altså være å slutte å slå av datamaskinen. Prøvde også å kjøre LiveCDen med Ubuntu men heller ikke det virket. Google er blitt flittig brukt til å finne en løsning, uten helt gode svar ennå. Til og med tatt i bruk Flickrsupport.

    Vista har uansett satt seg tilbake på benken etter iherdig oppvarming. På Linux-benken har Feisty Fawn tatt av seg treningsbuksene og jogger lett langs sidelinjen. Men etter det uventede og mystiske comebacket har Windows XP dette halvveis i lomma nå.

    Slutt: Krasjen skyldes trolig hardwarefeil. Så lenge jeg ikke re-starter pcen men kun setter den i ventemodus går alt fint. Kommer sikkert til å bytte ut harddisken etterhvert. Siden det blir mye rimeligere (ca 400 spenn) enn å kjøpe ny laptop (ca 8000) blir det kanskje rom for en ny sykkel i løpet av sommeren istedet.

    På overtid:
    Etter over en uke uten å slå av pcen (kun sette den i ventemodus) var det ikke lenger noen vei utenom. Et par oppdateringer fremtvang en re-start og hva skjedde?

    Overhodet ingenting. Dvs. ingenting som ikke skulle skje. Alt gikk normalt. Gruben harvet ivei som den aldri hadde gjort noen annet. Så hva kan vi lære av det? Vel, det er med dataproblemer som med problemer på alle andre områder i livet:

    Hvis alt annet svikter; lat som ingenting en ukes tid og så er alt ok igjen.