Varsel om fremtidige fritidsproblemer

Idag er det hviledag i Tour de France. En fin anledning til å gjøre andre ting enn å se på slitne syklister tråkke seg gjennom Frankrike. For eksempel kan man småsove litt på sofaen. Eller finstudere løypeprofilene for neste dagers klatreetapper i Alpene.

Men mest av alt er hviledagen øving i å møte hverdagen igjen etter at det hele er over neste mandag. Dette pleier å kreve tilvenning. Sykkelbøker er et brukbart hjelpemiddel for å døyve den ordinære hverdagslige tomheten i etterkant av Touren. Blant de aller best er Tim Krabbés Sykkelrytteren. Den handler om en middelmådige amatørsyklist som sykler amatørritt. Ispedd visdomsord fra sykkelhistorien:

«Jaques Anquetil, som har vunnet Tour de France fem ganger, tok før hver stigning drikkeflasken ut av holderen og puttet den i baklommen på trøya. Ab Gelderman, den nederlandske hjelperytteren hans, så på dette i årevis. Til slutt kunne han ikke holde tilbake nysgjerrigheten lenger, og spurte om grunnen.

Og Anquetil forklarte.

En sykkelrytter, sa Anquetil, består av to deler, et menneske og en sykkel. Riktignok er sykkelen menneskets hjelpemiddel til å kjøre fortere, men den bremser også på farten ved sin egenvekt. Dette har særlig mye å si når man jobber tungt, og i stigninger er det viktig at sykkelen er så lett som mulig. En god måte å gjøre den letter på, er å ta flasken ut av holderen.

Derfor flytter Anquetil flasken fra holderen til baklommen foran hver stigning. Ikke til å komme utenom.»