Motgang

IMG_1503

Dette er bare deprimerende. Trist. Får lyst til å grine. Trøstespise sjokolade. Ligge i fosterstilling og se på TV-Norge. Heie på Siv Jensen i kveldens debatt på Holmgang. Lese alt jeg finner på nettet om Snåsamannen. Låne en Hanne Ørstavik-bok. Skru romtempraturen opp til 29. Sitte under et teppe. Drikke te med begge hendene.


Siste nytt fra bakkene opp til Rundemannen

Ikke så mye igrunn. Høsten er forlengst kommet; Akkurat nå den perioden mellom at forsvarets hals blir tatt på for nedoverturen, mens lua kommer nok først på om et par uker. Høsten har bedre forhold enn man skulle tro. Det største problemet er at dagslyset forsvinner tidligere. Idag var jeg oppe på Rundemannen litt over syv og allerede da var det begynt å bli mørkt. Jeg er ikke så veldig entusiastisk over å sykle nedover grusveien uten skikkelig lys. Syklingen om høsten er stressende i forkant: Kjappe seg avgårde fra kontoret kl 16 presis for å rekke en matbit før turen. Blir nok skifte over til vinterløypa snart (Korskirkeallmenningen-Jordal-Fløyen). Is og snø er sjeldent noe problem før langt ute i januar. Til gjengjeld blir snøen liggende til langt ute på våren.

GPS-klokka synger på siste verset, så nå sykler jeg uten tidtagning. Det er uvant, men noe mer avslappende turer på den måten. En annen fordel er at uten klokka som jager svies det mindre krutt i nedre halvdel av løypa. Dermed er det mer enn nok krutt igjen i bena til å sette på plass eventuelle andre syklister som dukker mot slutten. På en av de siste turene med klokka satte jeg ny personlig rekord opp til Fløyen med 22:10.


En blir for slapt og to er en for mye

stigningsfordeling_rundemannen

Man skal ikke klage over været i Bergen denne våren, men siste ukene har vært merkbart kjølige og med noen tendenser til ruskevær. Tidligere i mai feilvurderte jeg været fullstendig og tråkket Munkebotn-Rundemannen i kortbukse og enda verre: med korte hansker. Nedturen fra Rundemannen var så kald at jeg nesten stoppet for å spørre et par turgåere som hadde stoppet for en pause om jeg kunne holde rundt kaffikoppen deres i et par minutter for å varme fingrene. Etter det har jeg kun brukt lange sykkelhanskene som dekker hele hånden. Et par uker senere la jeg igjen sykkeljakken og etter den turen var jeg slått ut av forkjølelse i en ukes tid. Selv på denne tiden av året er det med andre ord en fordel å kle seg rikelig. Det er kanskje i overkant men jeg har til og med forsvarets hals liggende i baklomma på sykkellommen. Selv midt i juni kan det være kjølig nedover og da varmer den halsen godt.

Jeg skulle egentlig pyntet denne posten med to grafer. Men Garmins treningsprogram fungerer ikke helt optimalt i Vista (Ubuntu kan jeg bare glemme) og klarer ikke å laste opp gps-loggen skikkelig. Det gjør underlig nok Motionbased.com, Garmins nettjeneste. Men der er ikke grafene spesielt spennende. Kanskje med et unntak av kakediagrammet over som viser forholdet mellom stigning, nedtur og flatmark opp til Rundemannen (fra Kong Oscars gt.).

Uansett, mandag og tirsdag syklet jeg opp til Rundemannen. Samme turen, samme værforhold, samme maten i forkant og samme pause mellom mat og sykling. Alt var med andre ord helt likt. Mandag brukte jeg 49:10 på turen opp til toppen. Dagen etter klokket jeg inn på 44:41, en forskjell på nesten 4 og et halv minutt. Den eneste forskjellen mellom de to dagene var at på sistnevnte tur hadde jeg annen syklist liggende bak meg fra Skansemyren og hele veien opp til den siste, lange bakken før Brushytten (hvor han endelig ga opp).