Forskjellige betydninger av det nå døde ordet Starvhus

Det er ikke lenger anledning til å sitte langs Logens bardisk en fuktig fredagskveld og plage Svarthumle med fernet-drevne monologer. Det er tidvis et stort savn, spesielt når dette gullkornet dukket opp:

For tiden leser jeg Aasmund Olavsson Vinjes bok Ferdaminne, en skildring av Vinjes reise fra Oslo til Trondheim sommeren 1860. Allerede kort tid etter at han har forlatt togstasjonen på Eidsvoll og gått et lite stykke til fots innover i skogen møter han de første fattigfolkene og Vinje skriver:

«Store bygder må endå meir enn store byar byggja seg opp verkmanna-hus (arbeiderboliger) både til å spara husfang og ved og ha sine driftsfolk nære inn-med jorda, og så med dette sjå betre etter at slike folk ikkje er late eller kastar tida si bort til unyttes; for den som ikkje kan fø seg sjølve, må stå under trugsmål til å gjera noko når han ikkje er sjuk eller gammal. Eit starvhus (tvangsarbeideranstalt) må til; det løner seg vel ikkje endefram eit slikt hus; men det løner seg endå mindre slikt som det er.»

Ordet starvhus vekker oppmerksomheten. I følge Vinje betyr dette altså tvangsarbeideranstalt (parantesene er orginale). I Bergen har man Starvhusgaten, en gatestump mellom Kaigaten og Markeveien. Jeg finner frem Bergen Byleksikon og der står det blant annet:

«Starvhusgaten, fra Torgallemnningen til Christies gate, ble regulert etter bybrannen 1855. Gammelt gatenavn (av norrønt starfhus, verksted) som henspiller på at skomakerne i byen i 1625 ble henvist til den nordøstlige bredden av Lille Lungegårdsvann med bodene sine.»

Så da er spørsmålet: Hvem tar feil: Vinje eller Bergen Byleksikon?