Sykling opp og ned igjen.

2009 har vært et ræva sykkelår så langt. Først ble sykkelen herpa, så ble jeg forkjølet etter første turen på den nye sykkelen. Et nytt forsøk på å komme igang endte med at jeg syklet meg vill i Starefossen. Dette er teoretisk umulig siden vi snakker et ganske lite område med god utsikt og dertilhørende orienteringsmuligheter. Men teoretiske umuligheter er tydeligvis et gjennomgangstema i årets sesong. Bellevuebakken er sikkert et spennende sted for de fastboende rampungene, men å gå oppover på en smal og bratt asfaltsti med sykkel og glatte sykkelsko var ikke noe å slenge ræva i taket etter. Det er i det hele tatt noe nedverdigende med å sykle i tett bebyggelse så i dag blir det en kjapp tur til Fløyen. Ikke akkurat noen ødemark dette heller, men fremdeles for vinterlat til mer vidløftige turer.

Blant de få lyspunktene på gårsdagens tur var nesten bar vei hele bakken opp til Tarlebø (løypeprofil). Isdalen/Tarlebø seiler opp som en del av de faste rutealternativene i året som kommer. En brattere, men mer tilbakelent (sic) rute enn Jordal.

Eller hva med Tarlebø – Fløyen – Rundemannen?
Jepp. 2009 kommer nok til å ha et par ess i ermet etterhvert som det blir varmere.