Plutselig får du en spurv i trynet og derfra er du dømt til et liv som bitchen på rehabiliteringshjemmet

Jeg har vært heldig og unngått stygge fall på sykkelen. Unntakene har vært noen mindre tryninger de gangene jeg ikke har løst ut skoen i tide, men det skjer alltid i veldig lav fart eller når jeg står stille. Den eneste skaden som skjer av slikt er en sviende følelse av å drite seg ut.

Men i går kveld holdt det på å gå galt. På vei ned fra Rundemannen, i den lange bakken rett før Skansemyren flyr plutselig en liten småfugl ut i veien og før jeg rekker å reagere kommer den rett mot meg. Alt skjer så fort at jeg oppfatter ikke alvoret før den lille fuglen sneier siden på hjelmen. Den ene vingen stryker over kinner mitt. Et par små centimeter til siden og jeg ville fått fuglen rett i trynet. Ikke bare kunne det fort endt med en skikkelig katastrofe. Å krasje med småfugl ville heller ikke gjort mirakler for street creden blant de andre invalide på rehabiliteringshjemmet:

Rullestol 1: Jeg lå i over 200 på E18 mellom Tønsberg og Larvik da jeg sklei i en sving og harva over et autovern med motorsykkelen min. Landa mer enn 50 meter inne i skogen. Legene sa det var et mirakel at jeg i det hele tatt overlevde.

Rullestol 2: Jeg promillekjørte og krasja front til front med en dansk lastebil utenfor Hønefoss. Alle passasjerne i bilen døde – deriblant kjæresten min. Hun var 15.

Rullestol 1: Hva skjedde med deg, Bent?

Rullestol 3: Jeg syklet ned en bakke og krasjet med en spurv. Lå i 40 kilometer i timen, garantert. Men sjekk her: GPS klokken fungerer fremdeles.