Bak rattet i sin store SUV irriterte den eldre herremannen seg over ungdommens manglende respekt for omgivelsene

IMG_1246

Toneangivende kulturinstitusjoner bør ikke bidra til å skape urbane ødemarker. Likevel er det nettopp dette Grieghallen er iferd med å gjøre. Jeg har tidligere nevnt eksempler på bygningsmessig tilpassninger for å kontrollere adferden til de som bruker byens rom. Men Grieghallen tar så langt førsteprisen for mest malplasserte påfunn. På den nye Edvard Griegs Plass utenfor Grieghallen har man plassert tre store betongelementer, av samme type som normalt brukes blant annet som midtrabatt på bilveier. Årsaken er at man vil fjerne skaterne som har vært et fast innslag på plassen siden den åpnet.

Dette til tross for at plassen praktisk talt er tom mesteparten av tiden. De få kafegjestene som måtte befinne seg på uteserveringen rett ved kan vanskelig bli plaget. Snarere tvert imot kan man argumenter for at skaterne er en berikelse for området. De gjør at det er mennesker og liv på en plass som normalt ville vært øde. I tillegg bidrar det til at plassen har potensiale til å fungere som en møteplass mellom en yngre generasjon og blant annet Festspillenes og Harmoniens mer etablerte finkultur på innsiden av Grieghallen. Utover frekkheten i å legge bånd på det som er et normalt innslag i moderne byrom, er kanskje nettopp den forspillte muligheten til å skape en inkluderende møteplass det mest deprimerende med betongklossene.

Når planene for plassen ble presentert sa arkitekt Morten Molden til Bergens Tidende:

– Plassen skal ha en urbanitet og skille seg fra andre plasser ved sitt kunstneriske innhold og rom for kulturelle uttrykk, link.

De store betongelementene tyder nok dessverre på at i det minste hva urbanitet angår har Molden og Grieghallen delvis mislykkes med sin utforming. Istedet har de skapt en konflikt mellom på den ene siden plassens urbanitet, dvs. de tilstedeværende personenes oppførsel og væremåte, og på den andre siden plassens kunsteriske innhold og form.

Da jeg passerte plassen for et par dager siden hadde en eldre herremann kjørt inn på plassen (i sin SUV) for å gi skaterne en skjennepreken. Etter at han hadde kjørt kunne skaterne fortelle at den sinte mannen blant annet klagde på at de ødela de store steinelementene med skatingen fordi materialene disse var lagd av ikke tålte den type påkjenning. At det er gjort et materialvalg som ikke tåler den bruken man ikke bare bør forvente, men i den grad man faktisk ønsker at plassen skal fungere som en urban møteplass kanskje også bør etterstrebe, er rett og slett for sløvt og en tabbe Grieghallen og arkitektene selv bør ta på sin kappe i stedet for å forsøple bymiljøet med stygge betongklosser og plaging av byens borgere med unødvendige skjenneprekener.

Med denne type tilnærming til byrom kan man være sjeleglad for at Grieghallens planer om utvidelse inn i de nærliggende kvartalene foreløpig ser ut til å være lagt på is.


Oppførselskontroll

Med Blå Kors liggende rett ved siden av er Korskirkeallmenningen blitt et av de faste tilholdstedene for en del av byens alkoholikere. De oppholder seg blant annet på benkene helt inne ved veggen til Korskirken. Dette kan medføre underlige kulturkollisjoner om sommeren når utenlandske turister tror at dette er et egnet sted for en liten bycamping, bare for å bli oversvømmet av alkoholikere før de rekker å pakke ut nisten sin.

I tillegg står det ofte en mindre gruppe på skrå over gaten. Sparebanken Vest har en filial i dette krysset og for å forhindre at den romslige vinduskarmen blir brukt som benk har de installert en jernstang med tagger langs kanten:

IMG_1186

En lignende løsning finner man utenfor Aetat i Vaskerelven. Her er det skatere som er uønsket. Mellom fortauet og selve bygningen er det et flislagt område som egner seg veldig bra til å skate på. Inntil i fjor var det ofte en liten gjeng som holdt på med triksene sine her. Men de forsvant etter at huseier en dag la på en serie med metallbeslag på murkanten:

IMG_1191