Sykkelsesongen 2010!

Flere måneders kroppslig forfall er kommet til endes. Sykkelsesongen er igang! Regn og heller hustrig vær var bare ekstra krydder på en ellers knirkefri sesongstart. Ekstra spenning var knyttet til hvordan det ville bli å starte turen fra Landås og ikke fra sentrum som tidligere.

Førsteinntrykket basert på denne ene turen er veldig lovende. Umiddelbart ser det ut til å være to fordeler med Landåsstart: For det første blir det både en mykere start og mer brutal slutt. For det andre blir trolig lettere å variere ruten med forskjellige bakkekombinasjoner.

Når jeg bodde i sentrum syklet jeg alltid via Korskirkeallmenningen. Herfra gikk det rett opp til Skansen og videre opp til Fjellveien. Dette er ganske bratte partier som gir en noe sviende start på turen. Men nå kommer jeg syklende fra Landås og da er det Bellevueveien som er den første stigningen av betydning:


Vis større kart

Dette er en fin og allsidig startbakke: Stigningen er slak og med innlagte flatpartier. Selv på en rolig startetappe kommer man seg greit opp uten å legge tempo helt ned. Vil man ha det mer hektisk så egner denne bakken seg fint for tyngre gir også, forutsatt at man er relativt disiplinert for det er langt opp. Men denne gangen skulle jeg ikke lenger enn til Fjellveien som ikke er så veldig langt oppi bakken.

I sedat tempo luntet jeg avgårde til Jordal. Ikke noe Fløyen eller Rundemannen denne gangen. Siden jeg starter i den ene enden av Fjellveien og ikke midt i som tidligere så tror jeg vi nå kan slå fast at den store trenden i år blir bakkekombinasjoner. Jordal som grunnstamme med innlagte svippturer til Fløyen/Rundemannen og kjappiser til Tarlebø på gode dager.

Men den virkelige store rosinen i pølsa her, prikken over i’en , er slutten. Litt lokalkjennskap er alt som skal til før selv introverte forstadsmiljøer byr på monstervegger. Følg veien opp til Ulriksbanen og fortsetter videre. Der veien slutter fortsetter en liten sykkelsti:


Vis større kart

Bildet her gir ikke mye inntrykk av hva som kommer, men bak løvet skjuler det seg en bakkestump på 50-60 meter som går nesten rett opp. Det skal bli spennende å få med gps-klokka her slik at stigningen kan måles, men her bikker vi trolig 30 grader. Det er så bratt at det krever like mye teknikk som styrke å komme seg opp. Da jeg et par minutter senere gikk av sykkelen og forsøkte å bære den ned noen få trappetrinn ned til blokka var så mye krefter lagt igjen i bakken at jeg nesten tryna.

Dette blir bra.