Fullemenn snakker om den store krigen

Når man ikke husker mye fra helgen som gikk er det som regel et sikkert tegn på at den har vært særdeles vellykket. Blant de sparsommelige fragmentene som har festet seg denne gangen er en kort samtale på vei ut av toalettet på Logen sent fredag kveld. Jeg er ferdig og i døren møter jeg en annen kar som skal inn på do. Han har på seg en beige frakk, en trenchcoat for å være helt presis. Opphavet til trenchcoaten scorer særdeles høyt på triviaskalaen, dermed er jeg selvfølgelig forpliktet til å bringe det på bane:

– Du vet selvfølgelig hvor trenchcoaten fikk sitt store gjennombrudd?

– Jaja, det var i første andre verdenskrig.


Kan jeg få mer lyd i monitor?

Bergensere er et elskelig folkeferd. Spesielt i julebordssesongen. Lørdag kveld var det støttekonsert for Logen Teater. Det var en veldig trivelig aften. Men de roligere innslagene ble litt preget av uryddig oppførsel fra deler av publikum. Midtveis prøvde derfor konferansieren seg med en forsiktig oppfordring om ro i rekkene:

– Eg hører rykter om at det er en del på de bakerste radene som kanskje snakker litt høyt. Eg vet ikkje om det stemmer, men hvis noen føler seg truffet så kan de kanskje ta litt hensyn til de som ønsker å lytte til musikken.

Fra bakerste rad på galleriet gjallet det entusiastisk:

– DET ERRRR MEEEEGGG!!


Forskjellige betydninger av det nå døde ordet Starvhus

Det er ikke lenger anledning til å sitte langs Logens bardisk en fuktig fredagskveld og plage Svarthumle med fernet-drevne monologer. Det er tidvis et stort savn, spesielt når dette gullkornet dukket opp:

For tiden leser jeg Aasmund Olavsson Vinjes bok Ferdaminne, en skildring av Vinjes reise fra Oslo til Trondheim sommeren 1860. Allerede kort tid etter at han har forlatt togstasjonen på Eidsvoll og gått et lite stykke til fots innover i skogen møter han de første fattigfolkene og Vinje skriver:

«Store bygder må endå meir enn store byar byggja seg opp verkmanna-hus (arbeiderboliger) både til å spara husfang og ved og ha sine driftsfolk nære inn-med jorda, og så med dette sjå betre etter at slike folk ikkje er late eller kastar tida si bort til unyttes; for den som ikkje kan fø seg sjølve, må stå under trugsmål til å gjera noko når han ikkje er sjuk eller gammal. Eit starvhus (tvangsarbeideranstalt) må til; det løner seg vel ikkje endefram eit slikt hus; men det løner seg endå mindre slikt som det er.»

Ordet starvhus vekker oppmerksomheten. I følge Vinje betyr dette altså tvangsarbeideranstalt (parantesene er orginale). I Bergen har man Starvhusgaten, en gatestump mellom Kaigaten og Markeveien. Jeg finner frem Bergen Byleksikon og der står det blant annet:

«Starvhusgaten, fra Torgallemnningen til Christies gate, ble regulert etter bybrannen 1855. Gammelt gatenavn (av norrønt starfhus, verksted) som henspiller på at skomakerne i byen i 1625 ble henvist til den nordøstlige bredden av Lille Lungegårdsvann med bodene sine.»

Så da er spørsmålet: Hvem tar feil: Vinje eller Bergen Byleksikon?