Stjerner i lomma som små korn av sand

Den amerikanske scifi-forfatteren Samuel Delany har vært omtalt her tidligere: Dahlgren. Fredric Jameson refererer til Delany flere ganger i Archaelogies of the Future, og jeg bestillte en av bøkene som nevnes. Idag kom den i posten og skal jeg noensinne lage en liste over beste titler vil denne komme høyt opp: Stars in my pocket like grains of sand.


Moro med Google Books

Tidligere i høst lanserte Google Books mulighetene til å legge bokvisninger på egne sider (Se Google Operating System). Jeg linker mye til Google Books fra Holbergprisens nettsider, men å kunne legge bokvisningen inn på egne sider løfter det hele: Holbergprisen:Fredric Jameson, velg en av boklinkene i teksten ( et par av dem har ikke bokvisninger i Google Books så da funker det ikke helt).

De siste årene pleier jeg alltid å plukke ut en bok av årets Holbergprisvinner som jeg leser. Fredric Jameson kjente jeg litt til fra tidligere og hadde allerede lest hans kanskje mest kjente verk Postmodernism, or the Cultural Logic of Late Capitalism. Istedet valgte jeg ut Archaelogies of the Future, en relativt ny bok om Science Fiction og utopier:


Holbergprisen 2008: Fredric Jameson

Nei, jeg har ikke stavet fornavnet til Jameson feil. Istedet gikk den obligatoriske og tvangsaktige feilstavingen av navn ut over årets Nils Klim-prisvinner Anne Birgitta Pessi som fikk navnet stavd «Anna» i starten. Men dette er milevis unna Astro Piazzolla så ikke noe jeg kommer til å la gå ut over nattesøvnen.

Jameson er kanskje mest kjent for Postmodernism, or the cultural logic of the late capitalism. Jeg leste den for et par år siden og husker den som en av de mer lesbare postmodernismebøkene jeg har vært bortpå (generelt sett er anglo-amerikansk postmodernisme å foretrekke fremfor den kontinentale varianten). Selv har jeg satt pengene på den relativt ferske Archaeologies of the future om scifi og utopier. Har nettopp fått boka men, men åpningen er upåklagelig. Et passende tilfeldig sitat:

«On the social level […] our imaginations are hostages to our own mode of production (and perhaps to whatever remnants of the past ones it has preserved). It suggests that at best Utopia can serve the negative purpose of making us more aware of our mental and ideological imprisonment (something I have myself occasionally asserted); and that therefore the best Utopias are those that fail the most comprenhensively.»