Kort oppdatering på sykkelsesongen

Årets sykkelsesong er i full gang. Vinteren er overraskende fin årstid for sykling. I hvert fall så lenge veien er bar for snø og is. Bortsett fra at kalde tær er vanskelig å unngå; er stillongs under sykkelbuksene, tynn lue under hjelmen (ihvert fall i nedoverbakkene), hals og vanlige lange sykkelhansker tilstrekkelig for å holde varmen.

Lyset fra sykkellykten gjør at fotgjengere man passerer bakfra lettere blir oppmerksom på at man kommer. Det er da også langt færre ute til fots på denne tiden av året. Veien over Munkebotn har et litt annet klientell enn resten av byfjellene; mer lokalfolk fra Eidsvåg og Sandviken som tar kveldsturen sin eller lufter hunden, og færre mosjonister i rask gange, for late til å jogge eller henge rundt i et treningsstudio men i fullt treningsutstyr likevel. Selv om de altså bare er fotgjengjere.

En liten vekker å oppdage hvor vanskelig det er å se gående uten refleks. Selv i sparsommelig belyste Fjellveien er de fleste gående bare mørke skygger man såvidt skimter frem til man er helt nær dem. Enda verre er hunder som man ikke helt har kontroll på. På hver tur møter man alltid en hundeeier eller to som lar beistet sitt virre fritt rundt i veibanene. Disse hundene stopper alltid forvirret opp når jeg kommer syklende, de står som regel helt stille frem til jeg har valgt hvilken side av veien jeg vil sykle forbi dem på. Hundene velger uten unntakt samme. Et klart eksempel på et av hullene i Darwins lære om survival of the fittest (I år er det forøvrig 200 år siden Darwin ble født og 150 år siden han publiserte On the Origin of the Species!).

Se også løypeprofilen for Munkebotn-Jordal

og Stockholm University research shows dogs are getting dumber (via Digg)