Om automatiske nyhetstjenester og robotene som leser dem

Automatiske nyhetstjenester i kombinasjon med generell menneskelig sløvhet kan under optimale forhold rote det skikkelig til. Tidligere denne uken gikk aksjekursen til det amerikanske flyselskapet United Airlines rett til bunns etter at en kjede av tilfeldigheter fikk en flere år gammel nyhetssak om mulig konkurs til å boble opp til overflaten og havne som toppsak hos Google News og Bloomberg:

"The comedy of errors began with just one reader who went to the South Florida Sun Sentinel’s website and viewed a 2002 article on United Airlines’ bankruptcy.

That single visit in the early hours of Sunday morning, a period of low traffic, apparently bumped it into a "Popular Stories" in the business section.

At 1:37am, an electronic Google program swept through the paper’s website for new stories and spotted the link.

Google says its program scanned the piece and, seeing there was no 2002 dateline, indexed the article for inclusion on its news pages.

Three minutes and two seconds later, Google News readers started viewing the story on the Sun Sentinel’s Web site.

A Florida investment firm found the story on Monday morning with a Google search and posted a summary on the Bloomberg financial information service.

That visibility – Bloomberg is seen by thousands of investment managers and traders – sparked the run on United shares
[…]
Investors then dumped the stock at a huge rate and here algorithms again played their part.

Experts said the automated trading programs were applied to the trading of shares based on market-moving information trawled from the internet.» Les hele saken hos times.online


Er det Firefox- eller Googleøyeblikket som går mot slutten?

Google lanserte sin egen nettleser Chrome for et par dager siden. Foreløpig finnes den bare i XP/Vista -versjon så jeg har ikke testet den selv. Men utfra debatten i nettavisene og ikke minst i bloggosfæren kan man gjøre et par refleksjoner:

Chrome er en potensiell Firefox-dødare. De store massene vil uansett henge igjen i Internett Explorer, i den grad de overhodet har fått med seg at det eksisterer alternative nettlesere, så tror majoriteten av disse innerst inne at alt snakket om Firefox bare er jåleri og at IE er like god. Derimot kan Chrome tiltrekke seg mange tyngre brukere og ikke minst utviklere. Disse har tradisjonelt vært blant de viktigste brukergruppene for Firefox. Man kan nok også anta at Google vil passe på at Chrome integrerer Googles øvrige tjenester: Gmail, GDocs, Calendar osv. Samtidig er Firefox 3 fremdeles plaget av innkjøringsproblemer. Selv merker jeg at den krasjer påfallende mange ganger og slang heller ikke akkurat ræva i taket da jeg innså at alle utvidelsene som jeg brukte i den gamle versjonen ikke uten videre lot seg overføre til Firefox 3.

Chrome kan få googlebremsene på for fullt hos de mest avanserte brukerne. Debatten om brukerbetingelsene som må svelges for å kunne bruke Chrome roet seg forsåvidt ganske kjapt, og den foreløpige dommen ser ut til å være at Google gjør dette av mer praktiske årsaker. Likevel er det en påminnelse om at man bør være forsiktig med å lene seg for mye på tjenestene til en amerikansk programvaregigant. Om enn noe usannsynlig så er det også kanskje en mulighet for at sammenkoblingen mellom Chrome og øvrige Googletjenester kan begynne å ligne på Microsofts koblinger mellom Windows og øvrige programmer.

Oppdatert: Ting går forøvrig unna i et heidundrende tempo: Google restores Chrome’s shine


Google-Excelhack som erstatning for betennelsesdempende medisiner

Det er kanskje ikke det aller mest avanserte trikset i boka, men dukker anledningen først opp til å bruke det kan du både spare ganske mye tid og betydelig redusere repeterende og belastningskadefrembringende muse- og tastaturbevegelser. I tillegg kan det bidra til et fokusskifte i administreringen av store mengder informasjon fra mekanisk repetetitive handlinger til analytisk kvalitative vurderinger.

Fra tid til annen sitter man med et stort excel-regneark fullt av informasjon som skal oppdateres eller utvides; adresselister, invitasjonslister, oversikter over hva som helst. For min del handlet det om å oppdatere og forbedre en massiv database med flere tusen registreringer som igjen inneholdt en rekke underpunkter. Dette er en tidkrevende jobb, og kanskje enda verre; en type oppgave som fort kan bidra til å forverre eventuelle musearmtendenser eller lignende (En senebetennelse i armen har begynnt å røre på seg, derfor den tvangsaktige opptattheten av belastningsskader).

Frustrasjonen begynnte å vokse etter et par timer med veksling mellom Excel og Google og ctrl-C, alt-tab, ctrl-L og ctrl-V, osv. Så jeg tok en lang lunsj på taket av Rokkanbygget mens jeg så på solformørkelsen sammen med et par kolleger fra formidlingsavdelingen til UiB.

Tilbake på kontoret gjorde jeg dagens siste manuelle Googlesøk og fant denne siden: Dynamic Hyperlinks in Excel, og det funker like bra i Excel som i Google Spreadsheet:

På et passende sted lager man en ny kolonne (det er den rekken som går nedover). I dette tilfellet foretrekker jeg ha den så fort som mulig, så for min del blir det B-kolonnen, men dette er en smakssak. Vi antar at den første raden i excelregnearket inneholder navn på de forskjellige kategoriene, så dermed ser formelen slik ut:

=HYPERLINK(«http://www.google.com/search?q=»&A2)

Formelen genererer en link som ved museklikk åpner Googlesøketreff på innholdet i hovedraden ‘A’ i en nettleser.

‘HYPERLINK’ formaterer resultatet slik at det blir en klikkbar link. Siden det er mellomrom i teksten som legges inn i søkestrengen vil ikke Excel kjenne den igjen som en url, derfor bruker man ‘HYPERLINK’ til å formatere resultatet. I norske versjoner av Office må ‘HYPERLINK’ erstattes med ‘HYPERKOBLING’. ‘http://www.google.com/search?q=’ er søkeurlen til Google. ‘&’ legger sammen tekst. ‘A2’ er i dette tilfellet cellen med teksten som skal sjekkes.

Formelen skrives en gang, og så trekkes cellen nedover kolonnen den står i og den vil automatisk oppdatere seg slik at den henter tekst fra riktig A-celle. Regnearket (et eksempel i sakens anledning, ikke det jeg jobbet med) vil se omtrent slik ut i Google Spreadsheet, og mer eller mindre identisk i Excel:

google_excel

Cellene i kolonne B er klikkbare og vil åpne en ny nettleserside med googletreff. Legg merke til en fin detalj her: Innholdet i cellen som man skal sjekke har mellomrom i teksten. Googles søkemotor er hakket smartere enn regnearkene på dette punktet og forstår helt korrekt at alle ordene er del av samme søkestreng og utfører søket uten å trøble. Linker er ofte lange og stygge så på de to siste linjene har jeg pyntet litt på formelen:

=HYPERLINK(«http://www.google.com/search?q=»&A5;»Google»)

Teksten etter semikolonet vises i cellen istedet for søkestrengen, men resultatet blir det samme: En lang liste hvor det kun trengs 2 operasjoner for å få Googlesøkesvarene. Selv med frisk bruk av hurtigtaster krevde gamlemåten likevel 7 operasjoner for å gjøre det samme. Selv på en moderat lang liste med 100 punkter som skal sjekkes utgjør det en forskjell på 500 enkeltoperasjoner med mus eller tastatur.