Det er over. Finito. Slutt. Nøklene er levert. Min tid i sentrumsbeliggende ungkarskåker er kommet til ende.

Det er en tid for alt og her har jeg holdt på godt ut over normal, anstendig spilletid. I minst fem år har jeg nærmest vært en slags nittitallsdinosaur i et hav av alt for sunne oppkomlinger. Det gamle, slitte kjøleskapet inne i et bortgjemt hjørne av stua står tomt igjen når jeg pakker mine siste fire ølbokser. Mine etterkommere vil sikkert bare bruke dette skapet til å glemme igjen mat. Når jeg slo av det trådløse nettverket (Graceland) var det Nextgentel404055, Speedtouch, Jensen Air Link osv nedover hele nettverkslista. Gamle kjenninger som «Bømlo e best» og «Savner Sandnes Kebab» er borte for lengst. Med andre ord mer lettelse enn vemod i det jeg tok siste runden gjennom mitt hjem det siste tiåret.

Nå er det ut i forstedene til livsfasen mellom ølkjøleskapet i stua og ølkjøleskapet i garasjen.

Godt Nytt År!

“Det er ok å rape ved middagsbordet. Promping er uønsket.”

Mitt inkompetansenivå stiger for hvert år. Når det i forbindelse med utdelingen av Holbergprisen 2009 dukket opp en sjelden anledning til å fortelle ca 160 fremtredende samfunnsmedlemmer at de kommer til å bli stengt inne i et rom sammen for en kort periode var det bare å gripe mikrofonen.

Klokka tikker ubønnhørlig i retning av forstedene. Det er på tide legge fra seg de tilbakelente faktene og den joviale triveligheten og istedet slippe den gretne, anspente forstadsdritsekken frem i lyset.

Her om dagen gikk jeg og min kjæreste søndagstur. Siden vi nå er bymennesker på lånt tid gikk turen i nyfunnet ignoranse ned til Nøstet og fortauene mellom containerkaia og den hektiske trafikken i Torborg Nederaasgate. Som om den infernalske bilstøyen og de kjipe betongveggene ikke var nok å forferdes over for oss skattebetalende boligbyggelagsmennesker med bekkesus og felleshage på nedsiden av altanen så har vegvesenets skiltavdeling tydeligvis sluppet sommervikarene løs på skiltingen. I løpet av snaue to hundre meter blir Möhlenpris stavd på to forskjellig vis. Hvor vanskelig kan det være å finne tøddelknappen? I oljelandet Norge? I 2009?

Nå er det slutt på å lese bøker. Trenger bare skaffe meg en Stieg Larsson-bok som skal ligge halvlest på nattbordet. Det holder. Herfra skal alle diskusjoner avsluttes med et støyende “Noen må få sparken for dette!”

Bussjåfører får mye drit. Sannsynligvis er det meste ufortjent. Idag er jeg på transitreise mellom forstedene. Siden det er helt umulig å finne frem i forsteder på egen hånd spurte jeg bussjåføren om hvor jeg burde gå av. Nå som jeg nesten er fremme har han tydeligvis ombestemt seg og det er jo en ærlig sak.

Så jeg kommer av et par stopp tidligere enn beregnet og rusler videre mens eg hører på introduksjonsforelesningen til “France after 1872″-kurset til Yale:

Et par revolusjoner, noen makabre krigsmassakre og byplanleggingsmessige betraktninger senere svinger jeg innom en av lokalbutikkene på Landås. Mens jeg står i køen kommer en eldre kar inn døren. Ingen sier noe, men det stopper ikke denne karen som tydeligvis har bodd på Landås lenge nok til å ha personlig kjent en god andel av de siste årenes avlidne:

- Nei, det går nedover. Skikkelig ræva. Jeg må skaffe meg en ny jobb, sier han grettent til ingen spesielt og går innover butikkhyllene.

I Frankrike regnes arbeidsledighet under 10% som skikkelig storveis og mens middelklassen fyller opp forstedene i USA, England og ellers i den vestlige verden så er det de uønskede som bor i franske forsteder.

Som om han et eller annet sted mellom nudelpakke 8 og 9 tenker at kanskje burde tilværelsen inneholde flere næringsgrupper enn dette.

.

Jeg har nettopp sendt en tekstmelding til en kompis om at et par øl neppe er aktuelt i kveld før omdefineringen av tilværelsens tilbakelenthet hamres inn for alvor. Frem til nå har Gullrekka vært et fjernt og abstrakt begrep. Det eneste jeg normalt har fått med meg av tv på fredagskveldene de siste årene er Norge Rundt-sendingen etter Dagsrevyen og Norge Rundt har jo alltid vært storveis oppvarming til en helaften på Logen så jeg har aldri sett på Gullrekka som en seriøs trussel mot mitt velvære.

Men dette er ille.

Så middelmådig og tanketom er gullrekka at selv oppegående mennesker lar seg dupere til å tro at Nytt på Nytt er et morsomt og bra program. Det er det ikke. Ferdigskrevne blødmer for mennesker som tror nettavisforsidene til VG og Dagbladet er nok for å holde seg oppdatert om tingenes tilstand. Bunnen er dessverre ikke nådd med en AP-doldis som forsøksvis stotrer frem vitser uten å se for mye på jukselappen. Midtveis i Skavlan begynner til og med min kjæreste å bli rastløs. Vi heier nesten på Ari Behn i forhåpning om at det skal komme noe uventet. Men siden Norge Rundt-innslaget om å lage hestesko til hester tidligere på kvelden har det vært få lyspunkter. Men så kommer Hans Rosling. Det er i det minste et tenkende menneske med noe tyngde bak ordene sine. En kort, saklig utredning om i hvilken grad verden er blitt et bedre eller dårlige sted er velkommen uansett hvor man befinner seg. I denne sammenhengen er det et energiskudd inn en hjerne som har døst siden Dyrhaug introduserte gjestene i Beat for Beat.

Men motbakken kommer tidsnok:

-Det går bedre for hver dag, men bra blir det aldri, sier Hans Rosling. Skavlan følger opp med å spørre om foreldrene hans var akademikere.

Jeg heller en solid dose 55% Chartreuse opp i kakaobegeret.

Veldig greit med streng-hyggelige avklaring av ymse praktiske detaljer rundt boforholdene på vårt fremtidig bosted og således prisverdig at vår borettslagsleder krevde personlig fremmøte for det som strengt tatt er en ren formalitet. Borettslag har et sus av en annen tid hvor butikkene stengte klokken 17 og Nrk hadde kvarterlange pauser mellom programmene på lørdagskvelden. Selv om det er en unødvendig anakronisme å sementere fløyelslivsløpet til dessertgenerasjonen med ansiennitetsregler og medlemsforkjøpsrett så er jeg ikke helt fremmed for at dugnader og ikke minst borettslagsmøter kan bli interessante avbrekk i hverdagen.

Det første jeg gjorde da jeg var tilbake i byen med godkjent borettslagsmedlemskap i lomma var å komplimentere parkeringsvaktene for å bøtlegge en feilparkert bil i Olav Kyrresgate.

• Skal forelesningene legges ut på nett?
• På hvilken måte skal forelesningene legges ut?

Så langt har det i noen grad vært tendens til at disse to spørsmålene er blitt blandet sammen slik at når man ved NTNU, UiS og nå Universitetet i Bergen diskuterer å legge ut forelesninger på nett så snakkes det mye om Itunesavleggeren ItunesU. Som UiBs internavis På Høyden skriver:

“UiB har fått innvilget søknaden sin om å delta på iTunes U. Dermed er første skritt tatt mot å gjøre forelesninger tilgjengelig på internett.” Link.

Jeg tviler ikke på at ItunesU er et storveis verktøy, men som ikke-bruker av Itunes er entusiasmen min for akkurat denne løsningen noe avventende. En kjapp tur innom NTNUs oversikt over tilgjengelige nettforelesning gir dette resultatet:

Jeg sier ikke at man ikke skal bruke ITunesU, men at forelesningen bør gjøres tilgjengelig via flere, parallelle kanaler. En enkel HTML-side kan være er tilstrekkelig. Hvis en rss-feed i tillegg er tilgjengelig så er det ekstra storveis. Jeg laster ned mye videforelsninger fra nett og burde således vært storforbruker av NTNU og Universitetet i Stavangers forelesninger, men det er altså ikke tilgjengelig for meg. Igjen: ikke nødvendigvis noe galt med ItunesU, men tilgjengeligheten er en seriøs begrensning, derfor fordel om man er agnostiker mht. på hvilke tjenester og tekniske løsninger som brukes til å formidle innholdet.

I Holbergprisen har vi lagt ut videoforelesninger på nett siden 2006 ( Se for eks. Holbergprisens symposium 2007). Erfaringene er så langt gode. Det gir en ekstra dimensjon til de faglige arrangementene som går fra å være lokale begivenheter til å være tilgjengelige for et bredt og spredt publikum på nett. Nettforelsninger er også et fint ekstratilskudd av innhold til Holbergprisens nettsider. Vi brukte Google Video som plattform og har forsåvidt vært fornøyd med det, men nå som denne tjenesten er stengt for nye opplastninger er ikke dette lenger aktuelt. Hvordan vi gjør dette i fremover vet vi ikke helt ennå, men Ian Hacking-symposiet senere i høst kommer på nett det også.

Noen punktvise efaringer basert på Holbergprisens bruk av video på nett og egne erfaringer med nedlasting av video/lyd:

• Bør være embeddfunksjoner (Mulig å legge inn videoklipp på nettsider)
• Embeddfunksjonen bør være åpen (Alle kan legge inn videoklippet på eksterne sider)
• Muligheter for nedlastning av både video- og mp3-fil
• Gjerne flere formatmuligeter for video, men hvis kun en så bør dette være mp4 slik at forelesningene kan avspilles i mp3-spiller m videomuligheter
• I bruk: Videoforelesninger egner seg veldig bra på småskjermene til mobiltelefoner og mp3-spillere. En videoforelesning er stort sett en lytteopplevelse, med noen blikk på skjermen når powerpoints og lignende dukker opp.
• Husk metainformasjon. Her har vi et stort forbedringspotensialet i Holbergprisens bruk av video. Forelesningene ligger ute og er tilgjengelig, men uten ekstrainformasjon brukere og søkemoterer kan orientere seg i kan innholdet være vanskelig å finne frem i. Forslag til hva trengs: Stikkord, sammendrag, linker til relevant innhold, osv.
• Transkripsjoner bør være tilgjengelig hvis mulig. Dette kan være veldig ressurskrevende, men samtidig viktig å ta hensyn til personer med ymse tilpasningsbehov. Har litt dårlig samvittighet for at Holbergprisen mangler dette

Min personlige favoritt når det gjelder forelseninger på nett er Academic Earth.