Finanskrisen begynner å bli merkbar på stadig flere områder.  Det var en usedanlig tynn og stakkarslig liten lefse som ramlet ned i posten da februar-utgaven av Wired kom. Sammenlignet med et mer eller mindre tilfeldig valgt nummer fra tidlig 2000-tallet er forskjellen enorm:

Februar 2009-nummeret er 5 mm tynt, mens september 2000 er et beist med 1,2 cm tykkelse.

Jeg har lest Wired mer eller mindre regelmessig de siste ti årene. Det er for tiden et av tre magasiner jeg abonnerer på (Economist og Make er de to andre). Erfaringsmessig er magasinet alltid mye mer spennende å lese i nedgangstider. Det er mindre forstyrrende reklame å bla forbi, færre artikler om forretningsplaner og intervjuer med dresskledde gründere.  Når ting går skeis vender magasinet mer tilbake til røttene sine og konsentrere seg om teknologien og menneskene som lager og bruker den.

Twitter er ikke akkurat det mest selvforklarende nettfenomentet som har dukket opp; en liten mikroblogg med maks 150 tegn pr post høres unektelig ut som en betydelig degenering av nettet noen år etter at virtuelle verdener som Second Life var den store snakkisen på alles lepper. Sparsommelig moro i finanskrisens tid med andre ord..