Nattlandsfjellet

Sykkelsesongen har ikke hatt spesielt høyt aktivitetsnivå denne våren. Til gjengjeld har det vært en del friske nyvinninger på rutefronten. Og idag var det duket for intet mindre enn prøvetur opp et helt nytt fjell!


View Larger Map

Nattlandsfjellet høres ikke spesielt dramatisk ut, men det tok ikke så lang tid opp i første bakken etter avkjørselen fra Nattlandsveien før det var tydelig at dette ikke var noen fløyelstur.

Sløvsinn av meg å ikke sykle med gps-klokke så har dessverre ingen stigningsgrafer eller presise høydemål, men i korte trekk vil jeg tippe at totalhøyden ligger et eller annet sted mellom Fløyen og Rundemannen. Men der bakkene til Rundemannen flater ut etter Fløyen, og er mer preget av relativt slake men lange bakker mot slutten, så går det mer eller mindre rake veien oppover på Nattlandsfjellet. Mesteparten av tiden på asfalt, men etter ca 2/3 er man over på turstien og her er det tidvis veldig bratt, nesten Tarlebøstigninger på det verste.

IMG_2602

Fremdeles noe vinterslapp så var inne på tanken å ta en pause, men kom med nødskrik opp til topps med æren i behold. Dvs. helt til topps kommer man egentlig ikke. Plutselig går veien over til å bli en steinete sti før den fortsetter i retning Ulriken:

IMG_2597

Nattlandsfjellet vil helt klart få en plass på det faste repetoaret av bakker. Gode sykkelforhold hele veien og tidvis veldig tungt. Det er nesten ingen hvilepartier så dette kan bli en hard bakke å sykle på tid.

Bakkene opp til Nattlandsfjellet har veldig god utsikt. Nesten hele veien er det panoramautsikt som veksler mellom utsikt inn mot sentrum og ut mot Fana. Med litt mer kjentskap til løypene vil jeg tippe det er mulig å komme seg over til Sædalen og da kan man få en fin rundtur i stedet for å ta bakkene ned igjen. Terningkast 5 til Nattlandsfjellet!

IMG_2610

Mens vi venter på asken og snøen

IMG_2562

Selv om regn, snø og aske skulle stå på menyen til værgudene denne helgen går det i riktig retning. Onsdag var det opp til Rundemannen for første gang i år! Fra de kanter er det bare gode nyheter. Ikke lenge igjen før det er farbar vei helt opp. Et par av de ivrigere syklistene trosset snøskavlene på toppen, men selv valgte jeg å stå av i den siste lille bakken. Det er blitt en årlig tradisjon på de første turene og stoppe akkurat her:

IMG_2560

Ikke helt vår ennå

IMG_2504

I dag var det endelig anledning til å gjøre årets første forsøk på å sykle opp Fløyen og Rundemannen. Vinteren hang dessverre litt for mye igjen: Etter Skomakerdiket lå det mye snø på veien og til slutt droppet jeg Rundemannen og trillet ned til Fløyen i stedet. Hadde jeg fortsatt videre oppover og ut av skogen ville veiene trolig vært bare igjen, men det gadd jeg ikke finne ut av i dag. Ikke at det gjorde så mye uansett. Fine forhold opp til Fløyen og usedvanlig oppkvikkende at sykkelsesongen endelig er i gang. En kvalifisert gjetning er at det vil være noenlunde samme forhold halveis opp Tarlebø. Klaffer alt blir dette undersøkt om et par dager, men Jordal-ruta er utpekt som hovedbeskjeftigelse i de neste ukene

IMG_2503

Sykkelsesongen 2010!

Flere måneders kroppslig forfall er kommet til endes. Sykkelsesongen er igang! Regn og heller hustrig vær var bare ekstra krydder på en ellers knirkefri sesongstart. Ekstra spenning var knyttet til hvordan det ville bli å starte turen fra Landås og ikke fra sentrum som tidligere.

Førsteinntrykket basert på denne ene turen er veldig lovende. Umiddelbart ser det ut til å være to fordeler med Landåsstart: For det første blir det både en mykere start og mer brutal slutt. For det andre blir trolig lettere å variere ruten med forskjellige bakkekombinasjoner.

Når jeg bodde i sentrum syklet jeg alltid via Korskirkeallmenningen. Herfra gikk det rett opp til Skansen og videre opp til Fjellveien. Dette er ganske bratte partier som gir en noe sviende start på turen. Men nå kommer jeg syklende fra Landås og da er det Bellevueveien som er den første stigningen av betydning:


Vis større kart

Dette er en fin og allsidig startbakke: Stigningen er slak og med innlagte flatpartier. Selv på en rolig startetappe kommer man seg greit opp uten å legge tempo helt ned. Vil man ha det mer hektisk så egner denne bakken seg fint for tyngre gir også, forutsatt at man er relativt disiplinert for det er langt opp. Men denne gangen skulle jeg ikke lenger enn til Fjellveien som ikke er så veldig langt oppi bakken.

I sedat tempo luntet jeg avgårde til Jordal. Ikke noe Fløyen eller Rundemannen denne gangen. Siden jeg starter i den ene enden av Fjellveien og ikke midt i som tidligere så tror jeg vi nå kan slå fast at den store trenden i år blir bakkekombinasjoner. Jordal som grunnstamme med innlagte svippturer til Fløyen/Rundemannen og kjappiser til Tarlebø på gode dager.

Men den virkelige store rosinen i pølsa her, prikken over i’en , er slutten. Litt lokalkjennskap er alt som skal til før selv introverte forstadsmiljøer byr på monstervegger. Følg veien opp til Ulriksbanen og fortsetter videre. Der veien slutter fortsetter en liten sykkelsti:


Vis større kart

Bildet her gir ikke mye inntrykk av hva som kommer, men bak løvet skjuler det seg en bakkestump på 50-60 meter som går nesten rett opp. Det skal bli spennende å få med gps-klokka her slik at stigningen kan måles, men her bikker vi trolig 30 grader. Det er så bratt at det krever like mye teknikk som styrke å komme seg opp. Da jeg et par minutter senere gikk av sykkelen og forsøkte å bære den ned noen få trappetrinn ned til blokka var så mye krefter lagt igjen i bakken at jeg nesten tryna.

Dette blir bra.


Snikende selvinnsikt i kjølvannet av ellers strålende 42:53

Sommeren har ikke vært så tilbakelent som man kanskje skulle tro. Halvannen uke med sykkel på Tysnes har gitt nok sykkelanekdoter til å holde det gående med ferskt sykkelstoff i et par uker fremover. Så når høstsesongen ble innviet med tur til Rundemannen var det adskillig mer guffe i bena enn man kunne forvente etter fire ukers drøs på ymse steder langs norskekysten:

Allerede opp mot Fjellveien begynner den nye strategien med å kjøre på innerste skive fremme å gi effekt: høy fart og lite slitasje på bena. Litt lenger opp; i siste bakken før Skansemyren, har klokka fremdeles ikke passert 10 minutter siden den ble startet nede i Korskirkealmenningen. Slik fortsetter det oppover: 21:40 ved Skomakerdiket. Sprek nok til å reise meg og sprinte bortover på flaten. 40 minutters barrieren blinker i det fjerne.

Men derfra begynner det umerkelig å butte imot.

31 minutter ved Brushytten. Bena er fremdeles relativt friske, men ikke lenger like energiske. I den lange asfaltbakken før toppen vet jeg at nå må det settes inn et støt. Istedet blir jeg sittende på setet. Tråkkfrekvensen er fremdeles høy. Høyere enn den pleier å være her. Likevel holder det ikke til mer enn drøye 39 minutter ved vannet. Derfra er det fremdeles et stykke til endes. Lett spurt i løs, grov grus hjelper lite.

Så sent som i fjor ville jeg jublet over 42:53. Nå er det bare et andpustent antiklimaks.

Slik er livet: Når man er 16 er det å få kjøpt øl på en dodgy innvandrerkneipe nede ved busstasjonen det største som skjedde den uka. Noen få år senere er øl i handleposen like spennende som kneip.


Aldri så galt det ikke er godt for noe

IMG_1775

Overgangen til skivebremser har ikke vært helt uten problemer. Først og fremst er det noe høyere terskel på vedlikehold enn det man er vant til fra bremseklosser. I stedet for å lære det skikkelig en gang for alle har jeg benyttet meg flittig av gratisservicetilbudet til Sykkelbutikken. Men i det lange løp er dette en utilfredsstillende løsning. På vei til jobb idag fikk jeg den lyse ideen å øve på bremsene fra den gamle, vrakede sykkelen. I stedet for å kaste sykkelen, skrudde jeg fra hverandre alle delene og la dem i kasse i påvvente av at de kanskje skulle komme til bruk.

Å sitte i godstolen med espresso i koppen, krigsdokumentar på Nrk og delene foran seg på gulvet var en betydelig forbedring av mekkeforholdene. Å tukle med ting man ikke helt forstår seg på i en vårkjølig bakgård er noe man lett utsetter.

Det nederste bildet er noe uklart, men man kan skimte forskjellene i slitasje på bremseparene. De to til. høyre tror jeg har vært foran og har synlig mindre slitasje. Å få dem ut viste seg å være veldig enkelt. Når hjulet først er av så er skivene veldig med en klemme som lett taes av.

IMG_1776

Bergen-Voss

Jeg fikk aldri ut fingeren og meldt meg på Bergen-Voss. Lett kombinasjon av post-sykkelvrakdepresjon og generell treghet. Heldigvis var Hjardeng mer strukturert og stiller på startstreken lørdag morgen kl 07:32. Fra godstolen foran tv’en ønsker jeg lykke til!!

Er det mulig å få en kort rapport fra løpet i kommentarfeltet?


Motvind er ikke det samme i oppoverbakke

Bilde0062

Været kunne vært bedre. Men selv på en gråværsdag er et av Bergens store fortrinn at det kun tar ca 45 minutter med sykling i oppoverbakke før du kan stå på snaufjellet og se inn i tåken. Jeg savnet lua på veien ned. Langfingrete hansker var heldigvis på plass. Det var de ikke under en maitur med tilsvarende forhold ifjor. Det endte med stopp underveis og forsøk på å varme stivfrosne fingertupper på glovarme bremseskiver. Hadde liten effekt.

Nede i byen måtte sykkelen bæres ned et par trapper på grunn av buekorps som sperret gata. I det neste kvartalet sto en stor gruppe godt voksne mennesker og lyttet til Gunnar Staalesen fortelle om Kristi Krybbe Skole i Øvregaten. Mye bergenseksotika på samme tur.


Årets første tur til Rundemannen!

IMG_1612

Da er endelig sesongen kommet dit at det er mulig å sykle til Rundemannen. Dette var første tur med den nye sykkelen. Den hadde også selskap på turen av sin nye kjæreste, en grønn hybridsykkel. Begge syklene fikset bakkene helt fint. Hybridens eier klagde riktignok over manglende realitetsorientering fra min side. Selv om forhåndsannonseringen av løypeprofilen utvilsomt var mangelfull så hun gjennom fingrene med undertegnedes irriterende intervallspurter i de bratteste partiene og kom opp til en førstetid på anstendige 1 time og 5 minutter. En solid indikasjon på at dette ligger an til å bli et langvarig forhold.


God påske!

IMG_1583

Sjelden fin morgenstemning i Bergen. Siden jeg hadde stått opp tidlig og det uansett er stille på kontoret i dagene før påskeferien ble det tid til en kjapp tur opp til Fløyen før jobb. Kun et par andre morgenfugler i bakkene. Morgensykling er kanskje nok et argument til å vurdere overgang til A-menneskelaget. Nå må jeg bare unngå å sovne på tastaturet.