Bergen, Månen

PICT0006, originally uploaded by Bent S Olsen.

I en tilværelse preget av kontinuerlig mobilitet og skifte av inntrykk og roller blir den distanserende egenskapen ved pengene en forutsetning for å kunne hanskes med det rastløse storbylivet:

In this way, an inner barrier develops between people, a barrier however, that is indispensable for the modern form of life. For the jostling of the crowdedness and the motley disorder of metropolitan communication would simply be unbearable without such psychological distance.(…) The pecuniary character of relationships, either openly or concealed in a thousand forms, places an invisible functional distance between people that is an inner protection and neutralization against the overcrowded proximity and friction of our cultural life (:477).

I finansstrøket the City i London var det opprinnelig bestemt ved lov at alle banker måtte ligge innenfor en radius på 700 yards avstand fra børsen. Dette på grunn av at den foretrukne informasjonsteknologien i Citys tidlige fase, løpeguttene, skulle rekke å gjennomføre oppgjørsrundene hver time.

Anders Johansen beskriver hvordan Bembakvinnene fører regnskap over hirsebehodningen ved måle mengden etter merker i kornkammerets vegger. Denne tillærte kunnskapen lar seg ikke abstraheres til generelle allmenngyldige regler og kan heller ikke overføres fra kornkammer til kornkammer. Den representerer en kunnskap som er basert kvinnenes årelang erfaring med sine egne kornkammer:

[...] gjennom en langvarig læringsposess, Ã¥r for Ã¥r, tilegner de eldre kvinnene seg litt etter litt evnen til Ã¥ bedømme hvor lenge en haug korn vil vare , og hvor ofte det er forsvarlig Ã¥ brygge øl…Slike anslag utrykker de for eksempel ved Ã¥ si ”Denne maten kommer til Ã¥ vare til gresskarene er modne”

Overgangen fra naturalhusholdningen til pengeøkonomien krever en omstilling fra den praktiske kunnskapens individuelle og subjektive erfaring og til objektive og kalkulerbare enheter; Fra metis til techne. I møte med pengeøkonomien faller Bembakvinnenes evne til å planlegge fremtiden fra hverandre. Forrådene blir solgt videre, ofte til laveste pris og uten tanke for sulten som venter i neste omgang.

Legg merke til den tidsoppfattelsen som er implisert i disse eksemplene fra ’primitive’ samfunn. Tiden henger sammen med den hverdagslige erfaringen. Våren er ikke noe som inntreffer på bestemte punkter i kalenderen, men noe som inntreffer i takt med begivenhetenes gang. Dette i motsetning til klokketiden. Klokketiden er en ren kvantitativ størrelse- abstrakt, tom og løsrevet fra den hverdagslige erfaringen. Handlingens tid, derimot, består av lang rekkefølge av begivenheter. Innenfor en slik tidsforståelse er fremtiden uvirkelig siden de handlinger som fyller den ennå ikke har funnet sted.

Om de ikke forbrukes, blir pengeverdiene akkumulert. Eieren forholder seg indirekte til dem, dvs. han oppfatter dem som investeringer, og han plasserer dem, henvendt mot en åpen og fraværende fremtid, for at de skal realisere en helt ny økonomisk tilstand. I en bruksorientert økonomi blir godene hamstret. Får den ’tradisjonelle bonden’ en god høst, da sår han ikke ut et større areal – da sanker han i lader. Han foregriper ikke det nye, han er forsiktig forutseende. Derfor ofrer han en mulig uvirkelig produksjonsøkning til fordel for de virkelige, nærværende goder som gir ham trygghet innenfor nå’ets horisont.

Dette er et eksempel på hvordan ulike økonomiske former er nedlagt bestemte former for tidsorientering. Pengene skaper en definisjon av virkeligheten som bare kan ” forekomme under forutsetning av abstrakt, lineær tid ettersom de innebærer kalkulasjon på en hypotetisk, i og for seg tom, framtid (Johansen 2001).

Livet knyttes sammen av et nettverk av objektive og personlige aspekter. Dette nettverket er igjen bundet sammen av den allestedsnærværende pengeverdien. Simmel drar en analogi til naturvitenskapens syn på naturen og sammenligner penger med energi. Begge opptrer i utallige former samtidig som deres ensartede form og muligheten for å forandre spesifikke former til hvilke som helst andre skaper et forhold mellom alt:

Just as every emotional accentuation has disappeared from the interpenetration of natural processes and has been replaced by an objective intelligence, so the objects and relationships of our practical world, inasmuch as they form increasingly interconnected series, exclude the intereference of emotions (Simmel 1990: 431).

Den formen de økonomiske transaksjonene får gjennom penger, gir seg utslag i at indivdene får et forhold til sine omgivelser som ikke er bestemt av subjektiv vilkårlighet. Det er på mange måter dette som er den indre barriere som pengene, i følge Simmel, reiser mellom individene.

De forhold og normer som oppstår rundt pengene er den moderne storbyens variant av den siviliserte væremåte og omgangstone som var en viktig del av livet i den klassiske byen. Det oppstår hva Richard Sennet kaller for frykt for eksponering (exposure). Denne frykten inneholder en militarisert oppfattelse av den hverdagslige erfaringen, det er en modell som beskriver tilværelsen som en veksling mellom angrep og forsvar. Dette blir merkbart i utførelsen av dagliglivets aktiviteter hvor det utvikles standarder som segmenterer omgivelsene i indre beskyttende og ytre truende lag. Simmel beskriver pengene som en dørvakt som frigjør oss fra direkte kontakt med våre omgivelser:

In so far as money is the symbol as well as the cause of making everything indifferent and of the externalization of everything that lends itself to such a process, it also becomes the gatekeeper of the most intimate sphere, which can then develop within its own limits (Simmel 1990:470).

Det er viktig å skille mellom inndelingen av en privat og en offentlig sfære på den ene siden og mellom en objektiv ytre verden og en indre subjektiv verden på den andre. Når Simmel her snakker om intimsfæren, henviser han først og fremst til den subjektive erfaringsverden utenfor pengeøkonomiens grep. Et utrykk for forskjellen mellom gavebyttet og pengeøkonomien er at innenfor sistnevnte er det en tendense til å oversette selv de subjektive og kvalitative sidene ved livet til objektive og kalkulerbare enheter:

Since money measures all objects with merciless objectivity, and since its standard of value so measured determines their relationship, a web of objective and personal aspects of life emerges which is similar to the natural cosmos with its continous cohesion and strict causality (Simmel 1990: 431).

Penger er for Simmel et av de klareste utrykkene for det moderne objektiverte samfunnet. Som betalingsmiddel distanserer pengene individene fra hverandre:

Money transactions erect a barrier between persons, in that not only one of the the two parties to the transaction receives what he actually wants, what corresponds to his specific needs, whereas the other party to the transaction, who only receives money, has to search for a third party to satisfy his needs. The fact that both enter the transaction with a completely different kind of interest adds a new element of estrangement to the antagonism that is already brought about by opposing interests. In the same manner, it has already been suggested that money results in a universal objectification of transactions, in an elimination of all personal nuances and tendencies, and , further, that the number of relationships based on money is constantly increasing, that the significance of one person for another can increasingly be traced back, even though often in a concealed form, to monetary interests (Simmel 1990:477).

Simmel sammenligner den kalkulerbare og matematiske karakteren til pengene med klokketiden:

Like the determinations of abstract value by money, the determination of abstract time by clocks provides a system for the most detailed and definite arrangments and measurments that imparts an otherwise unnattainable transparency and calculability to the contents of life, at least as regards their practical management (Simmel 1990: 446).

Mens de ting som sirkulerer gjennom gavebyttet og barterhandelen ikke er klart adskilt fra aktørene, blir dette skillet klart markert når pengene kommer inn i bildet. På samme måte som aktørene reduseres til betalere og mottaker, reduserer pengene også varenes kvaliteter. Innenfor selve transaksjonen har varene bare pris. I likhet med gavebyttet og spesielt byttehandelen inneholder pengetransaksjonen et element av tillit, men dette er en tillit ikke mellom deltakerne i men til byttemiddelet- pengene. Pengenes nøytralitet fjernet eventuelle kvaler Vespasian måtte ha for å kreve inn kloakkskatt De lukter ikke, de fjerner eventuelle andre verdiskalaer som kan tenkes å være tilstede i transaksjonen. Dette gjelder ikke bare de objektene som det betales for men også de aktører som er involvert i handelen. Det betyr at diverse sosiale rangeringsprinsipper , for eksempel klassetilhørighet, alder, kjønn, rase etc. i prinsippet ekskluderes i kjøpssituasjonen. Pengene skaper dermed nøytrale arenaer hvor de involverte aktørene er likestilt. Som en aktør i storbyens markeder er man ikke en person men en ’tom’ økonomisk aktør. Den umiddelbare konsekvensen av dette er at penger er like mye verdt for alle. Dette må ikke forveksles med en av demokratiets grunnleggende forestillinger: At alle er like mye verdt. Det er snarere motsatt:

Just as money per se is the mechanical reflex of the relative value of things and is equally value to everyone, so within money transactions all persons are of equal value, not because all but because none is valuable except money (Simmel 1990: 432).

Simmels The Philosophy of Money er, selv hundre år etter at den ble utgitt, fremdeles et av de få hovedverkene i studiet av penger utenfor den økonomiske teorien. I like stor grad som en studie av penger er dette også en modernitetsanalyse. Det overliggende tema er samspillet mellom på den ene siden penger som instrument for bytte og den moderne samfunnslivet slik det i siste halvdel av 1800-tallet gradvis hadde tatt form, spesielt i storbyene. Den gradvise fremveksten av de europeiske og amerikanske metropolene utgjorde midtpunktet i mange av det nittende århundres analyser av moderniteten. Det å studere moderniteten var for mange, deriblant Simmel, ensbetydende med å studere storbylivet. Dette var en livsform som ble sett i kontrast ikke bare til tidligere tider, men også til de mer underutviklede områdene på landsbygda. Simmels samtidige Ferdinand Tønnies beskrev dette forholdet med begrepene Gesellschaft og Gemeinschaft. Gemeinschaft representerte for Tønnies de ansikt til ansikt relasjonene som eksisterte i små og sosialt lukkete miljøer. Idealutgaven er de forhold som er mellom personer knyttet sammen av slektskap: Faktisk er det bare ved blodsbånd og blodsblanding at enheten, og følgelig muligheten av, menneskeviljers Gemeinschaft fremstår mest umiddelbart; dernest ved stedets nærhet, og endelig – for menneskenes vedkommende- den åndelige nærhet. I denne lagdelingen er grunnlaget for all forståelse å finne.

Romlig sett får dette begrepet sitt utrykk gjennom landsbylivet. Landsbyens beboere forholder seg til hverandre som hele personer, de er naboer, venner, fiender og kunder i ett. Det å gå i lokalbutikken for å kjøpe noe, er også å ta del i et møte mellom gamle bekjente som utveksler sladder og nyheter:

Images of people touching and talking, their communion as their bond, are scenes of subjective life at least established and opened up: Gemeinschaft could literally be translated as ’sharing what is within me’ (Sennet The Consciousness of the Eye).

Gesellscaft, derimot, betegner det distanserte og uforpliktende forholdet mellom storbyens innbyggere. I stedet for å stå i et enkelt og helhetlig forhold til hverandre er den sosiale personen splittet opp i en rekke forskjellige roller. Man er fremdeles slektninger, venner naboer, kunder osv., men man er det ikke lenger samtidig. Richard Sennet beskriver i Intimitetstyranntiet en tilsvarende distinksjon mellom intimisert og sivilisert samhandling. Begrepet sivilisert stammer fra det latinske civitas som opprinnelig betydde de ritualer, følelser og overbevisninger som tar form i byen, the city. Det å være sivilisert betyr å behandle andre som fremmede og å smi sosiale bånd i kraft av distansen samtidig som en beskytter andre fra å oppleve en selv som en byrde. Livet i det moderne samfunnet hadde ikke vært levelig hvis det ikke hadde vært for denne egenskapen. Hele tiden inntar vi mange forskjellige roller og posisjoner som alle har forskjellige og ofte motstridende egenskaper og krav. Vi har alle de rollene som tilhører den privat sfæren: Barn, foreldre, ektefeller, kjærester, venner osv. Deretter kommer alle de rollene som tilhører den offentlige sfære: arbeidstager, kunde, nabo, forbipasserende på gaten osv. Kontinuerlig skifter vi mellom disse rollene. Hver gang vi gjør dette forandres vi en smule for å imøtekomme de kravene de forskjellige rollene stiller. I tillegg møter vi hele tiden en stor mengde mennesker som vi verken har behov for eller kapasitet til å ha noe mer med å gjøre enn det absolutte minimum. Av den grunn eksisterer det en lang rekke forskjellige innretninger og ideer som har som funksjon å iscenesette sosiale arenaer hvor personer kan samhandle som fremmede. Penger kan sies å inngå som en av disse innretningene.