Finanskrisen begynner å bli merkbar på stadig flere områder.  Det var en usedanlig tynn og stakkarslig liten lefse som ramlet ned i posten da februar-utgaven av Wired kom. Sammenlignet med et mer eller mindre tilfeldig valgt nummer fra tidlig 2000-tallet er forskjellen enorm:

Februar 2009-nummeret er 5 mm tynt, mens september 2000 er et beist med 1,2 cm tykkelse.

Jeg har lest Wired mer eller mindre regelmessig de siste ti årene. Det er for tiden et av tre magasiner jeg abonnerer på (Economist og Make er de to andre). Erfaringsmessig er magasinet alltid mye mer spennende å lese i nedgangstider. Det er mindre forstyrrende reklame å bla forbi, færre artikler om forretningsplaner og intervjuer med dresskledde gründere.  Når ting går skeis vender magasinet mer tilbake til røttene sine og konsentrere seg om teknologien og menneskene som lager og bruker den.

"The comedy of errors began with just one reader who went to the South Florida Sun Sentinel’s website and viewed a 2002 article on United Airlines’ bankruptcy.

That single visit in the early hours of Sunday morning, a period of low traffic, apparently bumped it into a "Popular Stories" in the business section.

At 1:37am, an electronic Google program swept through the paper’s website for new stories and spotted the link.

Google says its program scanned the piece and, seeing there was no 2002 dateline, indexed the article for inclusion on its news pages.

Three minutes and two seconds later, Google News readers started viewing the story on the Sun Sentinel’s Web site.

A Florida investment firm found the story on Monday morning with a Google search and posted a summary on the Bloomberg financial information service.

That visibility – Bloomberg is seen by thousands of investment managers and traders – sparked the run on United shares
[...]
Investors then dumped the stock at a huge rate and here algorithms again played their part.

Experts said the automated trading programs were applied to the trading of shares based on market-moving information trawled from the internet.” Les hele saken hos times.online

Om ikke annet kan jeg med en viss entusiasme konstatere at nesten 7 år etter at den ble levert ligger hovedfagsoppgaven min om penger fortsatt inne på førstesiden av et Google-søk på penger. Når jeg tenker meg om så kritiserte også sensorene meg for å ha skrevet en noe rotete og usammenhengende oppgave så bør vel kanskje ikke være altfor misfornøyd med Nrk.

Og nå for å styrke posisjonen min på Googleførstesiden kommer en anekdote fra oppgaven min etterfulgt av linken en gang til:

“Den romerske keiser Vespasian innførte pÃ¥ 70-tallet (e.kr.) en urinskatt i Roma. De romerske klesmakerne som brukte avfall fra de offentlige toalettene i behandlingen av ull, mÃ¥tte dermed betale for denne tidligere gratis ressursen. PÃ¥ tross av statens mangelfulle inntekter syntes Vespasians sønn Tito at dette var en litt drøy mÃ¥te Ã¥ tjene penger pÃ¥. Indignert tar han derfor dette opp med sin far. En overbærende Vespasian tar da frem en mynt samlet inn pÃ¥ den første innkrevingsrunden, holder den under nesen pÃ¥ Tito og spør om han plages av lukten. Tito svarer benektende pÃ¥ dette. ”Atquin e lotio est,” konkluderer Vespasian- ”og likevel kommer den altsÃ¥ fra urin””, Ã… betale: Penger som kommunikasjon.

“At a Lloyds TSB branch, as soon as the cashier has your account number and sort code, he or she will be able to see your “risk band” score. This (separate from a credit-rating agency score) tells the cashier that the customer is in one of nine bands – influencing the decisions and actions the cashier will take. A customer rated as a number one is top-notch; usually someone with a long history at the bank, who has no record of bounced direct debits or returned cheques, and who never exceeds their authorised overdraft limit.

Customers slip down the rankings if they mismanage their accounts. Persistent cheque bouncers – often college students with only a short history at the bank – are likely to find themselves labelled as seven, eight or even nine. A low score makes it much tougher for customers to obtain extensions to their overdraft, and if they want a loan, they will receive a less attractive interest rate. Les artikkelen

“The card is offered by the developers of Project Entropia. Last year, a virtual space resort being built in the MMORPG was snapped up by a gamer for $100,000. The buyer is developing the space station into a virtual night club through which the entertainment industry can sell music and videos to gamers.

The Entropia economy works by allowing gamers to exchange real currency for Project Entropia Dollars (PEDs) and back again into real money. Gamers can earn cash by accumulating PEDs via the acquisition of goods, buildings and land.”

via ITFT’s Future Now

Problemet er at siden nettverket er uformelt, og det knapt finnes papirspor blir denne typen virksomhet ofte knyttet opp mot forskjellige former for kriminelle virksomheter, deriblant terror og hvitvasking av narkopenger. wikipedia oppslag om hawala.

I kjølvannet av 11 september rettet amerikanske og europeiske myndigheter oppmerksomheten mot hawala-virksomhet og en rekke aksjoner ble iverksatt for Ã¥ sette en stopper flere av nettverkene. Amerikanske myndigheter stengte ned et Somalisk nettverk, al-Barakat, med pÃ¥stander om at nettverket finansierte al-Qaeda. Dette fikk store konsekver for Somalisk økomoni som hadde vært uten et formelt banksystem i over 13 Ã¥r. Randolph Kent, FNs humanitære representant i Somalia pÃ¥ det tidspunktet, kritiserte aksjonen: “We are at a point where we have to start anticipating a crisis that coud be unique in the modern state system – the collapse of an entire national economy”. via BBC

BT Magasinet hadde en større artikkel om Azhands hawalavirksomhet for et par uker siden.

Hele historien BBC News. Via We Make Money Not Art