Bergen, Månen

Finanskrisen begynner å bli merkbar på stadig flere områder.  Det var en usedanlig tynn og stakkarslig liten lefse som ramlet ned i posten da februar-utgaven av Wired kom. Sammenlignet med et mer eller mindre tilfeldig valgt nummer fra tidlig 2000-tallet er forskjellen enorm:

Februar 2009-nummeret er 5 mm tynt, mens september 2000 er et beist med 1,2 cm tykkelse.

Jeg har lest Wired mer eller mindre regelmessig de siste ti årene. Det er for tiden et av tre magasiner jeg abonnerer på (Economist og Make er de to andre). Erfaringsmessig er magasinet alltid mye mer spennende å lese i nedgangstider. Det er mindre forstyrrende reklame å bla forbi, færre artikler om forretningsplaner og intervjuer med dresskledde gründere.  Når ting går skeis vender magasinet mer tilbake til røttene sine og konsentrere seg om teknologien og menneskene som lager og bruker den.

Automatiske nyhetstjenester i kombinasjon med generell menneskelig sløvhet kan under optimale forhold rote det skikkelig til. Tidligere denne uken gikk aksjekursen til det amerikanske flyselskapet United Airlines rett til bunns etter at en kjede av tilfeldigheter fikk en flere år gammel nyhetssak om mulig konkurs til å boble opp til overflaten og havne som toppsak hos Google News og Bloomberg:

"The comedy of errors began with just one reader who went to the South Florida Sun Sentinel’s website and viewed a 2002 article on United Airlines’ bankruptcy.

That single visit in the early hours of Sunday morning, a period of low traffic, apparently bumped it into a "Popular Stories" in the business section.

At 1:37am, an electronic Google program swept through the paper’s website for new stories and spotted the link.

Google says its program scanned the piece and, seeing there was no 2002 dateline, indexed the article for inclusion on its news pages.

Three minutes and two seconds later, Google News readers started viewing the story on the Sun Sentinel’s Web site.

A Florida investment firm found the story on Monday morning with a Google search and posted a summary on the Bloomberg financial information service.

That visibility – Bloomberg is seen by thousands of investment managers and traders – sparked the run on United shares
[...]
Investors then dumped the stock at a huge rate and here algorithms again played their part.

Experts said the automated trading programs were applied to the trading of shares based on market-moving information trawled from the internet.” Les hele saken hos times.online

Nettopp sett andre episode i Nrks nye serie om penger Berulfsens pengebinge. Det er prisverdig at Nrk lager en populærvitenskapelig serie om pengenes historie, men unektelig litt skuffende at resultatet er blitt såpass rotete og ufokusert. Serien boltrer seg litt for mye i pengehistoriens snodigheter uten å ta seg bryet med å være nevneverdig opplysende. Den endeløse kavalkaden med location-skifter ville kanskje vært imponerende på 70-tallet, men her blir det bare irriterende. For hvert nye sted Berulfsen dukker opp på, ønsker man mer og mer at man i budsjettet heller hadde prioritert å utarbeide et skikkelig manus.

Om ikke annet kan jeg med en viss entusiasme konstatere at nesten 7 år etter at den ble levert ligger hovedfagsoppgaven min om penger fortsatt inne på førstesiden av et Google-søk på penger. Når jeg tenker meg om så kritiserte også sensorene meg for å ha skrevet en noe rotete og usammenhengende oppgave så bør vel kanskje ikke være altfor misfornøyd med Nrk.

Og nå for å styrke posisjonen min på Googleførstesiden kommer en anekdote fra oppgaven min etterfulgt av linken en gang til:

“Den romerske keiser Vespasian innførte pÃ¥ 70-tallet (e.kr.) en urinskatt i Roma. De romerske klesmakerne som brukte avfall fra de offentlige toalettene i behandlingen av ull, mÃ¥tte dermed betale for denne tidligere gratis ressursen. PÃ¥ tross av statens mangelfulle inntekter syntes Vespasians sønn Tito at dette var en litt drøy mÃ¥te Ã¥ tjene penger pÃ¥. Indignert tar han derfor dette opp med sin far. En overbærende Vespasian tar da frem en mynt samlet inn pÃ¥ den første innkrevingsrunden, holder den under nesen pÃ¥ Tito og spør om han plages av lukten. Tito svarer benektende pÃ¥ dette. ”Atquin e lotio est,” konkluderer Vespasian- ”og likevel kommer den altsÃ¥ fra urin””, Ã… betale: Penger som kommunikasjon.

The Guardian har en artikkel om hvordan britiske banker graderer sine kunder:

“At a Lloyds TSB branch, as soon as the cashier has your account number and sort code, he or she will be able to see your “risk band” score. This (separate from a credit-rating agency score) tells the cashier that the customer is in one of nine bands – influencing the decisions and actions the cashier will take. A customer rated as a number one is top-notch; usually someone with a long history at the bank, who has no record of bounced direct debits or returned cheques, and who never exceeds their authorised overdraft limit.

Customers slip down the rankings if they mismanage their accounts. Persistent cheque bouncers – often college students with only a short history at the bank – are likely to find themselves labelled as seven, eight or even nine. A low score makes it much tougher for customers to obtain extensions to their overdraft, and if they want a loan, they will receive a less attractive interest rate. Les artikkelen

We Make Money Not Art har en post om et nylansert betalingskort som kan brukes i minibanker og som gjør det mulig å konvertere virtuelle penger fra dataspill til penger:

“The card is offered by the developers of Project Entropia. Last year, a virtual space resort being built in the MMORPG was snapped up by a gamer for $100,000. The buyer is developing the space station into a virtual night club through which the entertainment industry can sell music and videos to gamers.

The Entropia economy works by allowing gamers to exchange real currency for Project Entropia Dollars (PEDs) and back again into real money. Gamers can earn cash by accumulating PEDs via the acquisition of goods, buildings and land.”

via ITFT’s Future Now

Dagbladet har en artikkel om Freakonomics. Den norske utgaven ble anmeldt i Radiofront 5. mars 1330, i samme program blir også populærvitenskapelige fremstillinger i sin allminnelighet diskutert.

Boing Boing omtaler det som ser ut til å være en meget stor minibanksvindel. Citibanks kunder utenfor USA blir rammet gjennom at minibankkortene slutter å fungere, og de må tilbake til USA for å få ny pinkode før de kan bruke kortene igjen. Legg også merke til kommentarene som omtaler en rekke beslektede tilfeller som har rammet Citibanks kunder i og utenfor USA. Boing Boing stiller også spørsmål ved hvorfor en så tilsynelatende omfattende kortsvindel som det er snakk om her knapt er blitt nevnt i (amerikanske) medier.

I dag startet rettsaken mot Mehdi Azhand i Bergen. Azhand adminstrerte et hawala nettverk fra Bergen og sendte over 50 millioner fra til Nord-Irak. BTs omtale av saken

Hawala er et uformelt system for overføring av penger. I store deler av verden hvor det ikke eksisterer formelle bankvirksomheter eller hvor tilgangen til dem av en eller annen årsak er dårlig, er hawala ofte den eneste måten å overføre penger mellom individer. Dette utgjør en livsviktig kanal for pengeoverføringer mellom innvandrere i vesten og fattigere familiemedlemmer og lokalsamfunn i tredje verden. Sistnevnte er ofte avhengig av denne pengestrømmen for å overleve. Selv om han erkjente delvis straffskyld for brudd på regnskapsloven og likningsloven da rettssaken startet, beskrev Mehdi Azhand likefullt virksomheten som nødhjelp. De fleste kurdere i Norge sender penger hjem til familien, og det er ikke småpenger det er snakk om. Mehdi Azhand har vært en av de viktigste kontaktene i Norge for pengeoverføring til Kurdistan. Fra boligen på Nygårdshøyden sendte han 53,5 millioner kroner til Nord-Irak. Totalt satt Azhand med åtte forskjellige konti der pengene strømmet inn fra kurdere i hele Norge.

Problemet er at siden nettverket er uformelt, og det knapt finnes papirspor blir denne typen virksomhet ofte knyttet opp mot forskjellige former for kriminelle virksomheter, deriblant terror og hvitvasking av narkopenger. wikipedia oppslag om hawala.

I kjølvannet av 11 september rettet amerikanske og europeiske myndigheter oppmerksomheten mot hawala-virksomhet og en rekke aksjoner ble iverksatt for Ã¥ sette en stopper flere av nettverkene. Amerikanske myndigheter stengte ned et Somalisk nettverk, al-Barakat, med pÃ¥stander om at nettverket finansierte al-Qaeda. Dette fikk store konsekver for Somalisk økomoni som hadde vært uten et formelt banksystem i over 13 Ã¥r. Randolph Kent, FNs humanitære representant i Somalia pÃ¥ det tidspunktet, kritiserte aksjonen: “We are at a point where we have to start anticipating a crisis that coud be unique in the modern state system – the collapse of an entire national economy”. via BBC

BT Magasinet hadde en større artikkel om Azhands hawalavirksomhet for et par uker siden.

Where’s George er en nettside som lar folk registrere dollarsedlene sine, for sÃ¥ Ã¥ kartlegge sedlenes bevegelser etterhvert som den blir registrert av andre. Sporingen har ogsÃ¥ blitt brukt for Ã¥ modellere spredning av epidemier. Via All Points Blog

Forrige tirsdag feiret muslimene Eid al-Adha, den islamske offerdagen. Alle muslimer som er rike nok forventes å donere en ku til slakting, kjøttet doneres til fattige. I Indonesia har en avis, fjernsynsstasjon og en bank gått sammen om en enklere løsning: Dyret kan kjøpes via den nærmeste minibanken. Etter å ha gjennomført det elektroniske kjøpet loves kundene fotografier av slaktet og takkebrev fra de som mottar kjøttet. Så langt har over 4000 geiter blitt solgt på denne måten. Prisen er ca $70 (465 nkr). Skal man ofre en ku, vil det koste over 3000 nkr.

Hele historien BBC News. Via We Make Money Not Art