Bergen, Månen

Etter en rekke krasj, med dertilhørende utrenskning av alle bokmerkene begynte jeg etterhvert å bruke del.icio.us til alle bokmerkene mine med unntak av de som jeg ikke hadde noe langvarig behov for. Technological Review kåret Joshua Schachter som fant opp del.icio.us til Årets oppfinner 2006. September/oktobernummeret har et intervju som gir en forklaring på hvorfor del.icio.us funker så bra:

«… it took off because it offers (…) a way not just to collect links in one place but also to organize them. As people trawled the Web, they could tag interesting pages using whatever words they wanted, and del.icio.us would keep track of them all.

«You bookmark for one of two reasons: either you think you’re going to need that page again somewhere down the road, or you don’t have time to read it now, but you want to read it later,» Schachter says. «The challenge is, once you’ve got all these bookmarks, how do you manage them? The problem were really dealing with is memory and recall, and using technology to make your memory more scalable.»

Det er skalerbart samtidig med å være nyttig fra første bruker:

«For a system to be successful, the users of the system have to perceive that it’s directly valuable to them,» Schachter says. «If you need scale in order to create value, it’s hard to get scale, because there’s little incentive for the first people to use the product. Ideally, the system should be useful for user number one.» This makes del.icio.us different from systems that rely on what economists call «network externalities»–meaning they’re valuable only if lots of people use them. It was hard to get the first person to buy a fax machine, because a fax machine is useless if you’re the only one who has one. But even for the first person to use del.icio.us–Schachter–it worked.» Les hele intervjuet.

Som det blir påpekt i intervjuet, etterhvert som antallet brukere av del.icio.us stiger, blir bomerktjenesten også en måte å kategorisere innhold på nett. Del.icio.us er kanskje et av de virkelig paradigmatiske eksemplene på en folksonomi i og med at dette skjer uten noen sentrale instanser som kontrollerer eller definere tagsene brukerene benytter.

Amazon.com sitt anbefalingssystem med stadige epostvariasjoner over temaet «We’ve noticed that customers who have expressed interest in (…) have also ordered….» har ved en rekke anledninger levert presise tips som umiddelbart har havnet i handlekurven. Men tidligere idag forsøkte de Ã¥ prakke pÃ¥ meg en hÃ¥ndbok i geriatrisk pleie: Gerontology Nursing Handbook. Som det stÃ¥r i omtalen pÃ¥ Amazon sin side:

«This pocket guide is an ideal quick-reference to the essentials of care of older patients. Topics include practical tips, drug information and specific tools and instruments needed. Nursing Students and Nursing Professionals.»

Nå har riktig mine bokkjøp den siste tiden vært litt eksentriske, for å nevne noen; fuglekikking i Irak, likestrøm vs. vekselstrøm, dagboksnotater til kamikazepiloter, containerns historie, verdensrekord på sykling i 1 time, biografi over mennene som henholdsvis fant på den mest brukte kartprojeksjonen, kom på ideen om standardtid og ikke minst om stakkaren som fant 1 mill. dollars på gaten i Philadephia (og brukte opp alt på dop og prostituerte i løpet av noen hektiske uker). Men eldrepleie er å strekke strikken litt langt. I hvert fall i de neste 40 årene.

Det var forøvrig mitt kjøp av gjør-det-selv magasinet Make nr. 4 som var forbindelsen over til geriatriboken. Jeg skjønner ikke helt sammenhengen her. Men kanskje det har noe å gjøre med hovedoppslaget i Make: Lag din egen elektriske gitar av tomme sigar-esker.

Jeg har nettopp vært på mitt første møte i kommunikasjonsforeningen. Jill Walker holdt et foredrag om blogging. Etter å ha lest bloggen hennes ganske lenge var det spennende å endelig overvære en forelesning med Walker.

Hun drøftet blant annet forskjellige sider ved bedriftsblogger. og kom blant annet med eksempler på retningslinjer for stabsbloggere:

«Use blogs to post material related to your department. Use Off Center to post about the art world in general.
Use Walker blogs to track areas of research interest, web sites about a particular topic, or happenings in a particular field. Use the blogs as a tool to point to related material on the Walker’s website as well as external sites.
Use the blogs to engage audiences in a different way by providing a behind the scenes view of what makes our programming possible. » (Walker Art Center, Minneapolis)

Det slår meg at denne type retningslinjer er viktig ikke bare for å begrense innholdet, dvs. unngå at stabsbloggerne begår overtramp. Ved å etablere et slags standardformat, dvs. visse retningslinjer både for hva den skal inneholde, og hvordan de enkelte postene bør bygges opp forenkles det fortløpende arbeidet med å oppdatere bloggen. En elegant detalj her er bloggen til Francis Strand, hvor postene kan handle om hva som helst, men hvor samtlige slutter med dagens svenske uttrykk:

«The Swedish word for the day is krock. It means crash.»

Tidligere i høst satte jeg opp en egen blogg for Holbergprisen i skolen. Først og fremst for å legge inn linker til relevante artikler, materiell og annen info som kunne være nyttig for deltakerne. Innledningsvis var det også nærliggende å forsøke å få i gang en jevn strøm av mer tradisjonelle bloggposter. Jeg oppdaget fort at nettopp fraværet av en på forhånd klar strategi og definerte retningslinjer både for hva bloggen skulle inneholde, men også hvilken form dette skulle ha, gjorde det vanskelig å komme skikkelig i gang. For en privatblogg er ikke dette nødvendigvis viktig, men stabsblogger jobber man med innimellom alt det andre men bedriver gjennom en relativt hektisk arbeidsdag og det stiller helt andre krav. Spesielt i starten kan det sitte langt inne å bruke tid på en blogg, spesielt når man verken har en klar plan for hva den skal inneholde og mangler publikum.

IMG_0278

Originally uploaded by Bent S Olsen.

Etter alle postene om containere er det på tide med et containerbilde. Dette er fra Myrdal Stasjon, tatt på slutten av sommerens tur ned Rallarvegen.

IMG_0067, originally uploaded by Bent S Olsen.

Containeren fyller 50 år i dag:

By dramatically lowering freight costs, the container transformed economic geography. Some of the world’s great ports – London and Liverpool, New York and San Francisco – saw their bustling waterfronts decay as the maritime industry decamped to new locations with room to handle containers and transport links to move them in and out. Manufacturers, no longer tied to the waterfront to reduce shipping costs, moved away from city centres, decimating traditional industrial districts. Eventually, production moved much farther afield, to places such as South Korea and China, which took advantage of cheap, reliable transportation to make goods that could not have been exported profitably before containerisation.

Fra Marc Levinsions The Box

Introduksjonen av containeren var ikke helt friksjonsfri.Blant annet gikk britiske havnearbeidere til streik mot innførselen av cointainere. I tillegg til at cointaineren fjernet mange jobber, så gjorde den det også veldig mye vanskeligere å stjele av lasten.

Det begynner Ã¥ bli en stund siden Howard Rheingolds Smart Mobs kom ut (2002), pÃ¥ noen punkter er den datert i dag. Ikke minst vil de innledende kapitlenes fokus pÃ¥ SMS være i overkant old-school for norske eller skandinaviske lesere. Men hovedbudskapet i boken er trolig mer gyldig i dag enn da boken kom ut: «The «killer apps» of tomorrow’s mobile infocom industry won’t be hardware devices or software programs but social practices.» Rheingold beskriver den sosiale motivasjonen som ligger bak etableringen av sosiale nettverk, da spesielt de som oppstÃ¥r i forbindelse med bruk av forskjellige former for elektroniske kommunikasjonsverktøy; mobiltelefon, internett osv. Et viktig begrep her er resiprositet, og som Rheingold helt korrekt pÃ¥peker sÃ¥ skiller ikke online-communities seg fra mÃ¥ten de fleste andre samfunn og nettverk er blitt dannet pÃ¥ opp gjennom historien.

Men det er også i seg interessant at Rheingold som amerikansk skribent bruker så mye tid innledningvis på å beskrive de sosiale praksisene som har oppstått i kjølvannet av tekstmeldinger. Så sent som i 2002 var dette fremdeles et fenomen som var relativt marginalt i USA. Den vanligste forklaringen på dette er for det første at det amerikanske mobilmarkedet ikke etablerte et standard mobilnett som skulle gjelde for alle operatørene (slik som med GSM i europa), samt at SMS-tjenesten i hovedsak ble markedsført og priset i forhold til forretningsmarkedet og ikke ungdom. I tilleg peker Rheingold på at i hvertfall i forhold til Japan inngår mobiltelefonen i en helt annen sosial økologi enn i USA:

«Even urban Americans have immense amounts of private space that can be accomodate their full social identities as well as their socail networks. Things that many middle class urban Americans have that most middle class urban Japanese don’t have include homes large enough to entertain friends and colleagues, private bedrooms for children, kitchens with storage space and appliances, more than one car, extra parking space at home, free parking when out, cheap gas, toll free expressways, PC with internet access, more than one phone line with competetive phone rates…All these items work for the use of private and against the use of street andpublic space. Americans move between private nucleated home, private transport, and often private offices and cubicles as well. »

Boken har også en egen blog: www.smartmobs.com

James Gleick’s bok Genius er en lesverdig biografi over den amerikanske fysikeren Richard Feynman. Boken er meget interessant, blant annet fordi Gleick ikke skygger av banen for Ã¥ gÃ¥ forholdsvis grundig, men likefullt lett forstÃ¥elig gjennom Feynmans faglige utvikling. Siden vi her snakker om en av det 20-Ã¥rhundrets største vitenskapsmenn, og en som attpÃ¥til var sentralt tilstede da flere store oppdagelser og gjennombrudd ble gjort sÃ¥ betyr det ogsÃ¥ at det nesten i annenhvert kapitel dukker opp en ide eller teori som kan holde ens tankeflyt gÃ¥ende lenge etter at boken er lagt tilbake pÃ¥ hylla.

For eksempel Richard Feynmans tre grunnprinsipper for samhandling mellom partikler:

1.The acceleration of a point charge is due only to the sum of its interactions with other charged particles…a charge does not act on itself.
2.The force of interaction which one charge exerts on a second is calculated by means of a lorentz force formula, in which the fields are the fields generated by the first charge according to Maxwell’s equations.
3.The fundamental (microscopic) phenomena are symmetrical with respect to interchange of past and future.

Dette er delvis en gjenoppdagelse av en ide som blant anne den tyske fysikeren H. Tetrode var inne pÃ¥ i en artikkel fra 1922 i tidskriftet Zeitschrift für Physik , hvor han foreslÃ¥r at all strÃ¥ling burde forstÃ¥es som en samhandling mellom en kilde og en mottaker, hvilket ogsÃ¥ vil si: ingen mottaker, ingen kilde. Det skaper en typisk «nÃ¥r et tre faller i skogen…»scenario:

«The sun would not radiate if it were alone in space and no other bodies could absorb its radiation…If for example I observed through my telescope yesterday evening that star … 100 light years away, then not only did I know that the light which it allowed to reach my eye was emitted 100 year ago, but also the star or individual atoms of it knew already 100 years ago that I, who did not even exist then, would view it yesterday evening at such and such time.»

Dette hadde, som Gleick forklarer, en stor betydning for astrofysikernes forståelse av universet. Det at all stråling før eller siden blir mottatt eller absorbert av en mottaker, betyr at selv om universet er uendelig stort, vil altså all stråling før eller siden treffe noe. Om dette fremdeles er gyldig har jeg ingen anelse om, men noe å tenke på neste gang man veiver rundt med en lommelykt et øde sted nattestider er det uansett.

Fosswinckels gt./Hans Tanks gate, originally uploaded by Bent S Olsen.

Wifi Networks:
Ligg Unna
Pimpin
My Wlan

I all beskjedenhet, et aldri så lite etnografisk nybrottsarbeide: En Flickrbildeserie som viser navn på trådløse nettverk i Rosenbergsgate og Fosswinckelsgate, se billedserie (Trykk på bildene for å få opp full størrelse med navn). Eller for å være helt presis; navn på nettverk som er registrert i disse gatene. Radiusen kan være 50-70 m. Uansett er poenget først og fremst å finne ut hva folk kalte nettverkene sine. Vi hadde problemer med vårt i en lengre periode, og da benyttet vi forskjellige åpne nettverk i nabolaget. Da ble jeg også oppmerksom på de tidvise snodige navnene folk ga nettverkene sine. En dag været tillot det tok jeg en spasertur med Ipaqen og spaserte gjennom gatene og registrerte navn på alle nettverk.

Oversikten er nok litt upresis, både fordi radiusen på nettverkene og på ipaqens nettverkskort er ganske lang så mange av nettverkene ligger nok i andre gater. Det kan også hende at feil liste er kommet til feil bilde. Siden jeg bor i området og er ganske lommekjent, antok jeg at det skulle være enkelt å holde styr på hvilke registreringer som hørte til hvilke bilde osv. Det var ikke tilfelle, hvilke i seg selv var en meget interessant metodisk erfaring. En enkel måte å omgå dette problemet på ved en senere anledning kan være å følge Makes bruksanvisning for geotagging
. Men det forutsetter god GPS-dekning, hvilket ikke alltid er tilfelle i trange bygater.

Men poenget her er altså færst og fremst å få svar på det lett trivielle spørsmålet: Hvilke navn blir gitt til trådløse nettverk i Norge i 2006?

Veldig mange av benytter utstyrsnavn (3Com, Linksys, Airport osv.) eller operatørnavn (UiB, Telenor Mobil WLAN), andre kalles opp etter brukerne eller adressen (bente, otto, mb11, Eddidyret), det fins lett spøkefulle navn (Savner Sandnes Kebab, Fraggleberget, Valhall, Hybelkanin, Pimpin), men de to morsomste kategoriene navn er de som ironiserer over sikkerhet: Ingrids Private Nett (åpent), og ikke minst den lett ironiske gjengangeren default (som alltid er åpen), flere av nettverksnavn avslører også en bevissthet om at andre enn brukerne selv registrere at de er der: Er du interessert? (selvfølgelig åpent), Ligg Unna (åpent).

Det borger jo for adskillig ytdyping og teoretiseringer, for ikke å snakke om en oppfølging om en stund for å se om det er kommet til noen nye trender. Her er det bare å følge med.

The Guardian har et intervju med David Sifry, grunnleggeren av blog-søkemotoren technorati:

«Sifry says, blogging inevitably raises two questions: «What’s everyone saying about me – what’s the conversation going on around my stuff?» He tried to find out using traditional search engines: «They all failed miserably,» he says. They failed because their approach – based around counting the number of links to a web page – «is fundamentally biased against things that are new, because it takes time for links to accumulate pointing to something.» But in the blog world, it is precisely the new things – the most recent posts on other blogs – that are the most interesting, especially if you want to join in the conversation.
(…)
Traditional search engines send out a software «spider» to index all the pages on a website, whether or not they have changed. This is a huge task, so the time between visits of the spider is usually days – hopeless for the fast-moving world of blogs. A better method would be to index blogs as soon as they are updated, and only then.
(…)
«A huge amount of credit has to go to Dave Winer,» Sifry says. Winer was one of the ur-bloggers and also the author of an early blogging program called Radio Userland. Winer had built a feature into Radio Userland that would prove key to Sifry’s new kind of blog search. Winer «created something known as a ping,» Sifry explains. «Whenever anybody who was using his tool, Radio Userland would update their blog, [the software] would automatically update a site called weblogs.com,» owned by Winer. «It would send off a little notification message» – the ping – «saying ‘hello, Bob’s thoughts just got updated’.» So all Sifry had to do was create a spider that went to weblogs.com, downloaded which blogs had been updated and then indexed those new blog entries. This formed the basis of what became Technorati (chosen because an earlier idea, «Digerati», was unavailable as a domain name). Sifry then approached all the leading blog software vendors and said: «Look, if you guys build this [ping mechanism] into your tool, and have it ping Technorati [as well as weblogs.com] we’ll go out and index your content literally within seconds of when the user posts.» The software companies readily agreed.»

Les hele intervjuet (Krever dessverre registrering)

Jeg holder for øyeblikket pÃ¥ med Ã¥ lage en Google-modifikasjon som fjerner blogger fra søkeresultatene. Moden er beskrevet i boken Google Hacks og er ogsÃ¥ lagt ut pÃ¥ O’Reillys hjemmesider. Bloggtreff blir vasket bort ved Ã¥ sammenligne treffene i Google med Technoratis resultater. Jeg har selvfølgelig ikke fÃ¥tt det til Ã¥ funke ennÃ¥, litt problemer med et par perl moduler.