Bergen, Månen

Man tror man kan alt her i verden, bare for å oppdage at rett foran nesen på en venter uoppdagede juveler: Neste gang du skal trykke på en lenke, trykk på scrollehjulet i stedet for venstreknappen.

….

Imponerende, hva?

(Virker i likhet med mye annet dårlig hvis du fremdeles bruker IE6, i så fall sjekk ut dette eller dette.)

Hvis man trenger en virkelig enkel måte sjekke ut musikk på, skriv (eller helst copy/paste) inn i søkevinduet i Google:

{-inurl:(htm|html|php) intitle:”index of” +”last modified” +”parent directory” +description +size +(wma|mp3) “bandnavn”}

Funker underlig nok relativt bra, selv om låtutvalget er forholdsvis vilkårlig

Via Digg

Jeg hørte tilfeldigvis på Nrk-programmet Kurer lørdag og fikk med meg en interessant og opplysende time om metadata. Absolutt et program det ser ut til å være verdt å følge med på (til hjemmeside).

I samme gate:
For en tid tilbake hadde Technological Review et intervju med Joshua Schacter, mannen bak online-bokmerketjenesten del.icio.us, et eksempel på hvordan metadata kan brukes til å lage folksonomier.

Livsstilsmagasinet The Modern Drunkard har en artikkel om en noe diskreditert aktivitet: The Zen of drinking alone. I en handling samfunnet stort sett oppfatter som faresignal om at man befinner seg på kanten av stupet, fremhever Modern Drunkard alenedrikkingens kontemplative egenskaper:

You already knew the sauce is the supreme moderator, a perfectly charming go-between when dealing with friends and strangers, but did you also know it is as equally adept at opening up internal lines of communication?

Siden regnet har satt en stopper for turer i skog og mark, er kanskje litt kvalitetstid med seg selv det som trengs for å bygge opp indre harmoni. Uten en masse støyende fulle, folk rundt seg som tyter i vei, kan det dessuten være en strålende anledning til å bli bedre kjent med seg selv. Det er alltids kjekt:

You might be surprised. You might even start liking the little bastard. Til artikkel.

Lifehacker kom med knallide til ny startside i nettleseren: http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Randompage

Hver gang du begynner surfingen vil Wikipedia vises en ravende tilfeldig faktaside. Tipset funker ogs̴ med norske Wikipedia Рda er URLen http://no.wikipedia.org/wiki/Special:Randompage Betydelig mindre sider ̴ velge mellom men knakende fascinerende og ikke s̴ rent lite unyttig likefullt.

Via Erik Newths blogg, som begynner å havne på listen over faste blogger jeg svinger innom i løpet av dagen.

Installerte en wiki på USB-minnebrikken min idag. Sauene på bildet ovenfor fikk æren av å være logo (møtte de på en sykkeltur til Rundemannen ifjor).

Benyttet som vanlig WOS-serveren. Først forsøkte jeg riktignok via Xamp, siden jeg aldri har brukt denne før. Men Xamp lot seg ikke starte opp, kanskje fordi installasjonen ble gjort på en annen pc enn vanlig. Muligens ikke så portable som PortableApps.com vil ha det til.

Først og fremst gjort for å teste hvor enkelt det var. Bortsett fra det mislykkede forsøket med Xamp, gikk hele installasjonen unna på 10-minutters tid.

Så nå har jeg min helt egen wiki. Det åpner for uante muligheter.

Eller kanskje ikke.

Jeg har nettopp vært på mitt første møte i kommunikasjonsforeningen. Jill Walker holdt et foredrag om blogging. Etter å ha lest bloggen hennes ganske lenge var det spennende å endelig overvære en forelesning med Walker.

Hun drøftet blant annet forskjellige sider ved bedriftsblogger. og kom blant annet med eksempler på retningslinjer for stabsbloggere:

“Use blogs to post material related to your department. Use Off Center to post about the art world in general.
Use Walker blogs to track areas of research interest, web sites about a particular topic, or happenings in a particular field. Use the blogs as a tool to point to related material on the Walker’s website as well as external sites.
Use the blogs to engage audiences in a different way by providing a behind the scenes view of what makes our programming possible. ” (Walker Art Center, Minneapolis)

Det slår meg at denne type retningslinjer er viktig ikke bare for å begrense innholdet, dvs. unngå at stabsbloggerne begår overtramp. Ved å etablere et slags standardformat, dvs. visse retningslinjer både for hva den skal inneholde, og hvordan de enkelte postene bør bygges opp forenkles det fortløpende arbeidet med å oppdatere bloggen. En elegant detalj her er bloggen til Francis Strand, hvor postene kan handle om hva som helst, men hvor samtlige slutter med dagens svenske uttrykk:

“The Swedish word for the day is krock. It means crash.”

Tidligere i høst satte jeg opp en egen blogg for Holbergprisen i skolen. Først og fremst for å legge inn linker til relevante artikler, materiell og annen info som kunne være nyttig for deltakerne. Innledningsvis var det også nærliggende å forsøke å få i gang en jevn strøm av mer tradisjonelle bloggposter. Jeg oppdaget fort at nettopp fraværet av en på forhånd klar strategi og definerte retningslinjer både for hva bloggen skulle inneholde, men også hvilken form dette skulle ha, gjorde det vanskelig å komme skikkelig i gang. For en privatblogg er ikke dette nødvendigvis viktig, men stabsblogger jobber man med innimellom alt det andre men bedriver gjennom en relativt hektisk arbeidsdag og det stiller helt andre krav. Spesielt i starten kan det sitte langt inne å bruke tid på en blogg, spesielt når man verken har en klar plan for hva den skal inneholde og mangler publikum.

I det flotte øyeblikket mellom at uken er over og man begir seg ned til kneipa for et dusin velfortjente øl er det rom for å se litt fremover: Merlin’s top 5 super-obvious, “no-duh” ways to immediately improve your life

PÃ¥ jobbfronten er dagens store begivenhet at Shmuel N. Eisenstadt er vinner av Holbergs internasjonale minnepris 2006 og at Linda Wedlin fikk Nils Klim-prisen. Om Eisenstadt uttalte fagkomiteen:

”Shmuel N. Eisenstadt har med enestÃ¥ende kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner. Han kombinerer sosiologisk teori med historisk og empirisk forskning i studiet av moderniteter og sivilisasjoner.” Les hele begrunnelsen fra fagkomiteen.

Min første reaksjon når jeg hørte det for en tid tilbake var lett undring. Eisenstadt var et for meg helt ukjent navn, men uten tvil en verdig vinner. Han har en meget bred og lang forskerkarriere og i hans omfattende liste over publiseringer har jeg foreløpig satset pengene mine på boken Japanese Civilzation: A comparative review. Sjekk også ut professor Bjørn Wittrocks artikkel om Eisenstadt for en kort gjennomgang, eller lytt til intervju med Eisenstadt.

Legg merke til intervjueren som dukker opp underveis i intervjuet nevnt ovenfor. Det er undertegnede som pÃ¥ den harde mÃ¥ten lærer at “W” er vanskeligere Ã¥ si pÃ¥ engelske enn tidligere antatt.

1. Garmin Forerunner 201

Lenge vurdert som et av mine døveste nettinnkjøp i bedugget tilstand. I utgangspunktet var det uventet at den faktisk fungerte. Men etterhvert som sykkelsesongen kom skikkelig igang har den vokst til å bli obligatorisk tilbehør på alle utflukter. I hovedsak beregnet på trening, så navigasjonsgrensesnittet er meget mangelfullt. I tillegg til de vanlige opplysningene enklere utstyr viser; fart, lengde, tid osv, så viser den i tillegg høyde over havet og stigning. Høydemålene har forholdsvis god presisjon. Den er tilgjengjeld litt mer usikker når det gjelder visning av stigning, hvilket er synd siden den stort sett blir brukt til sykling/gåing i bakker. Spesielt under Tour de France kunne man av komparative årsaker ønske mer presise opplysninger om stigningsgrader o.l. Den har et veldig enkelt kartgrensesnitt, nesten på grensen til ubrukelig. Men det er en enkel sak å laste gps-loggen over på pc og derfra åpner det seg et hav av muligheter. Deriblant muligheten til å legge loggen ut på et google-kart, se f.eks www.gpsvisualizer.com . Vurderer å oppgradere til den nye toppmodellen Garmin Forerunner 305 med trådløs pulsmåler og visning av bakkeprofil. Veldig tett løp i teten, men skyhøy James Bond-faktor sikrer topplasseringen.

Les produsentens beskrivelse

2. Nokia 5140i

Mine mobiltelefoner hadde en lei tendens til å gå i stykker, gjerne lenge før den obligatoriske abonnementsperioden hadde gått ut. Denne derimot er lagd for å tåle juling. En bekjent med samme telefon mistet sin i do under en samtale og kunne plukke den opp og snakke videre uten merkbare avbrekk for vedkommende i andre enden. Litt klumpete og en smule old-school i menysystemet, men kompass og desibelmåler forstummer skravlingen til eierne av overlessede businesstelefoner. Med litt innsats kan man til og med skaffe RFID-leseren til den.

3. SandDisk 512mb/ Pretec 2GB minnebrikker
I motsetning til alt annet på denne listen: En gadget som uten tvil har vært meget nyttig og ikke minst vært verdt prisen. Det kan lønne seg å svinge innom PortableApps.com for å legge inn et assortert utvalg progamvare som kan kjøres fra minnebrikken. Jeg har foreløpig lagt inn Firefox og Opera, samt fotoprogrammet Gimp. I tillegg to servere med MySQL som kan kjøres. Praktisk når man for eksempel skal teste ut programvare som er serveravhengig, jeg har brukt det mye til å sette opp forskjellige WordPressblogger. Med programvare installert gir minnebrikken en frihetsfølelse når man jobber på maskiner man ikke har administratorrettigheter til. Neppe særlig populært hos IT-avdelingen, men siden de knapt svarer på telefonen når du ringer er det vel heller ikke noen fare for at de kommer til å ramle inn på kontoret for en oppstrammer.

4. HP Ipaq 2750

Absurd dyr i forhold til noe begrenset behov, uten at det har noe med saken å gjøre. Suveren som notatblokk. Filene synkroniseres automatisk med pc. Utover det brukes den mest som mp3-piller og til å lese rss-feeds. Skyte spurv med kanoner med andre ord.

Ekstrautstyr: CF-kort 2GB og SD-kort 512mb, Sony ørepropper, blåtann gps samt et gammelt slitt Casio Cassiopeia-etui.

5. Claes Ohlson Lommelerke

Kanskje en uventet plassering siden gadgets i hovedsak forbindes med høyteknologi, men de som har rundet kvartalet et par ganger i findressen vet å sette pris på følelsen av frihet og forutsigbarhet som følger med å ha en velfylt lerke på innerlomma. Denne versjonen har korken festet til resten av flasken. En tidligere versjon hadde løs kork og det var ikke så fett å måtte lete rundt på et skittent toalettgulv ute på byen etter en kork på frifot. Standard lagringskapasiteten er ca 1/4 helflaske, hvilket er perfekt. Lite nok til å være en subtil backup, men kraftig nok til å å sette fyr på et nachspiel. Den håndterer de fleste formater, men viktig å huske at alt annet enn brun sprit er direkte udannet. En liten tut skaper lav gjennomstrømningen, og en illusjon av å drikke mye. Dermed blir man lett overrasket dagen etterpå over hvor mye som er igjen. Som sosialt smøremiddel er en lommelerke uovertruffen; gir deg mer enn nok av akkurat den type dårlige venner et menneske ikke kan ha nok av. Pris er en sentral faktor når man skal kjøpe lerke, Claes Ohlson-versjonens 99 kr er akkurat passe til at man ikke trenger å miste nattesøvnen over å ha rota den bort.

Ekstrautstyr: Gammel Oppland eller Gammel Reserve, dress, trakt (spesielt nyttig til etterfylling på dag 2)

Av de som ikke kom med på listen i denne omgang får følgende hederlig omtale:
Canon Ixus 700 og Sony PSP.