Bergen,Månen

Ekspressbusser er normalt en trivelig affære. De dypeste krokene av folkedypet har sjeldent tålmodighet til den slags så man ser ikke så mye til dem på bussen som man kanskje kunne forvente.
Men på denne turen fra Bergen til Haugesund sitter en gammel, sliten og langhåret hippiealkis i setet bak meg. Hele bakre halvdel av bussen stinker alkohol og gammel røyk.
Innimellom hostekulene snakker han jevnlig høyrøstet i telefonen. Alle samtalene handler om to ting: Hvor kjipt han syntes det er å ta bussen og om noen blir …

Dette er definitivt ikke en post for mine fem faste lesere, men for andre som sliter med wifi på Asus eee etter å ha oppgradert til siste versjon av Ubuntu (10.04 Lucid Lynx) og som ikke hadde tålmodighet til å knote seg gjennom de relativt omfattende løsningsalternativene som lå høyere enn denne siden i Google.
Her er en noe enklere og ikke minst adskillig døllere løsning: Kjøp et ekstern trådløskort. Koster riktignok kjappe 300 på f.eks Claes Ohlsson men da slipper man å bruke tid på å finne ut …

For et par uker siden var jeg toastmaster i Svarthumles særdeles vellykkede og trivelige bryllup. Det var første gang jeg var toastmaster og det hele foregikk omtrent på denne måten:

Som dere sikkert merker på den slappe oppdateringsfrekvensen har tilpasningen til forstadslivet gått helt knirkefritt. Min ferd inn den store norske søvngjengertilværelsen ser ut til å være ustoppelig:
Den nygamle stasjonsvognen står parkert på utsiden av den oppskriftsmessig sosialdemokratiske lavblokken vi bor i. Grillen er pakket ut, men ikke helt tatt i bruk ennå. Venter på at lavtrykket skal bli regntungt nok slik at grillingen får den autentisk gretne forstadstvangsaktigheten over seg.
Siste ukes høydepunkter er det egentlig bare to av:

En spektakulær og kaldblodig lukeparkering i går kveld ( på …

Dette er et storslagent intervju med en proktolog om promp: What makes a fart. Jeg burde tatt med et par sitater men det ble for mange gullkorn til at jeg klarte å se skogen for bare trær. Når de er ferdig med å snakke om promp, forteller legen om rare tingene folk stapper opp i rompa. Moro. Via Boing Boing.

Blant de mer uventede lærdommene etter et par måneder i den nye leiligheten er oppdagelsen av at oppussing er et konsept uten slutt. I beste fall får man kortere perioder hvor den bedre halvdel stilltiende aksepterer noen dagers stillstand før nye prosjekter presser seg inn i samtalen over middagsbordet. I helgen kom det på plass en hylle i kjøkkenvinduet. Siden denne ikke bare er sammenskrudde IKEA-deler men faktisk består av tilpasninger av innkjøpt planke på hele 4 m 19 cm trodde jeg at nå skulle det holde for …

Det er over. Finito. Slutt. Nøklene er levert. Min tid i sentrumsbeliggende ungkarskåker er kommet til ende.
Det er en tid for alt og her har jeg holdt på godt ut over normal, anstendig spilletid. I minst fem år har jeg nærmest vært en slags nittitallsdinosaur i et hav av alt for sunne oppkomlinger. Det gamle, slitte kjøleskapet inne i et bortgjemt hjørne av stua står tomt igjen når jeg pakker mine siste fire ølbokser. Mine etterkommere vil sikkert bare bruke dette skapet til å glemme igjen mat. Når jeg slo …

Blir den smurt riktig henter hjernen av og til frem glemte gullkorn. I går var det Jonas som i et passe bedugget øyeblikk plutselig tok opp det store middagsbordkompromisset i mitt gamle Magnus Barfotsgate 11-kollektiv (1994-95). Omstendighetene som ledet frem til avtalen er forlengst glemt, men i disse enkle kjørereglene kan man skimte en gryende erkjennelse av at tidligstudietidens entusiastiske frislepp fra den norske småborgerlighetens fintfølelse har en mørk bakside:
“Det er ok å rape ved middagsbordet. Promping er uønsket.”

På en skala fra en til ti: Hvor irritert har Svarthumle vært over alle politisperringene utenfor Nasjonal Jazzscene denne uken?

Mitt inkompetansenivå stiger for hvert år. Når det i forbindelse med utdelingen av Holbergprisen 2009 dukket opp en sjelden anledning til å fortelle ca 160 fremtredende samfunnsmedlemmer at de kommer til å bli stengt inne i et rom sammen for en kort periode var det bare å gripe mikrofonen.