Bergen,Månen

Den amerikanske gangsteren og gambleren Frank “Lefty” Rosenthal døde for et par uker siden. Rosenthal er kanskje mest kjent som rollemodell for Robert de Niros karakter Sam ‘Ace’ Rothstein i Martin Scorseses Casino. Nekrologen i The Economist er da også nærmest en oppsummering av handlingen i filmen. Bombescenen fra åpningen av Casino er selvfølgelig også med:
“GAMBLERS usually go on until they have run out of both luck and money. Frank “Lefty” Rosenthal went on until he was blown up. But then Lefty was not your usual sort of gambler.” …

Den amerikanske scifi-forfatteren Samuel Delany har vært omtalt her tidligere: Dahlgren. Fredric Jameson refererer til Delany flere ganger i Archaelogies of the Future, og jeg bestillte en av bøkene som nevnes. Idag kom den i posten og skal jeg noensinne lage en liste over beste titler vil denne komme høyt opp: Stars in my pocket like grains of sand.

Tidligere i høst lanserte Google Books mulighetene til å legge bokvisninger på egne sider (Se Google Operating System). Jeg linker mye til Google Books fra Holbergprisens nettsider, men å kunne legge bokvisningen inn på egne sider løfter det hele: Holbergprisen:Fredric Jameson, velg en av boklinkene i teksten ( et par av dem har ikke bokvisninger i Google Books så da funker det ikke helt).
De siste årene pleier jeg alltid å plukke ut en bok av årets Holbergprisvinner som jeg leser. Fredric Jameson kjente jeg litt til fra tidligere og hadde …

Enhver snobb vet at å finne bøker man har lest på kultursidenes best-of kåringer på ingen som helst måte er noe å juble over. Det som derimot er et klokkerent tegn på klasse og god smak er å ha lest halvparten av bøkene i Times Literary Supplements lister over hvilke 10 bøker man ikke bør lese før man dør.
I mitt tilfelle; James Joyce: Ulysses, Marcel Proust: På sporet av den tapte tid, Ernest Hemingway: Solen går sin gang, Homer: Illiaden, Hunter S. Thompson: Frykt og avsky i Las Vegas
Og …

Små, trivielle spørsmål kan av og til gi innsikter dypt inn i hjernen på folk. Stiller man spørsmålet “Hvilken R.E.M-plate er din favoritt?” nok ganger vil to tendenser komme til syne:
For det første kan de som svarer deles inn to grupper: De som forstår dette som et spørsmål som handler om dem selv eller de som forstår dette som et spørsmål som handler om R.E.M. (For variasjonens skyld kan man gjerne bruke andre grupper og artister, men gjerne fordel at de i likhet med R.E.M er kjent av de …

Nei, jeg har ikke stavet fornavnet til Jameson feil. Istedet gikk den obligatoriske og tvangsaktige feilstavingen av navn ut over årets Nils Klim-prisvinner Anne Birgitta Pessi som fikk navnet stavd “Anna” i starten. Men dette er milevis unna Astro Piazzolla så ikke noe jeg kommer til å la gå ut over nattesøvnen.
Jameson er kanskje mest kjent for Postmodernism, or the cultural logic of the late capitalism. Jeg leste den for et par år siden og husker den som en av de mer lesbare postmodernismebøkene jeg har vært bortpå …

Den amerikanske forfatteren David Foster Wallace døde i helgen. Wallace er mest kjent for romanen Infinite Jest som i siste halvdel av 90-tallet fant veien til veslevoksne mannlige litteratur- og mediestudenters bokhyller. Der ble den over 1000 sider lange postmoderne mursteinen stort sett stående ulest. Men nå er det kanskje på tide å finne den frem igjen? På tross av nesten 100 sider med fotnoter og kanskje 300-400 sider for mye er Infite Jest en av mine absolutt 90-talls favoritter.
Hvis du ikke har den allerede kan du låne …

Folk flest blir ganske gretne når man korrigerer dem for feil. Selv i de tilfellene hvor overtrampene ikke bare er åpenbare, men i tillegg representerer så grove grenseoverskridelser at tilsnakk praktisk talt ligger i kortene, er det sjeldent takknemlighet å få for en vennlig realitetsorientering. Prøv for eksempel å irrettsette godt voksne menn som urinerer på en husvegg en sen lørdagskveld.
Men det finnes unntak. Ordelingsfeil er noe så sjeldent som blemmer det er sosialt akseptabelt å korrigere omgivelsene på. Responsens kan riktignok variere; fra et likegyldig “Vi er nok …

Det er ikke lenger anledning til å sitte langs Logens bardisk en fuktig fredagskveld og plage Svarthumle med fernet-drevne monologer. Det er tidvis et stort savn, spesielt når dette gullkornet dukket opp:
For tiden leser jeg Aasmund Olavsson Vinjes bok Ferdaminne, en skildring av Vinjes reise fra Oslo til Trondheim sommeren 1860. Allerede kort tid etter at han har forlatt togstasjonen på Eidsvoll og gått et lite stykke til fots innover i skogen møter han de første fattigfolkene og Vinje skriver:
“Store bygder må endå meir enn store byar byggja seg …

Idag er det hviledag i Tour de France. En fin anledning til å gjøre andre ting enn å se på slitne syklister tråkke seg gjennom Frankrike. For eksempel kan man småsove litt på sofaen. Eller finstudere løypeprofilene for neste dagers klatreetapper i Alpene.
Men mest av alt er hviledagen øving i å møte hverdagen igjen etter at det hele er over neste mandag. Dette pleier å kreve tilvenning. Sykkelbøker er et brukbart hjelpemiddel for å døyve den ordinære hverdagslige tomheten i etterkant av Touren. Blant de aller best er Tim …