Bergen, Månen

Jeg bruker normalt 30-40 minutter på å gå til jobb. I løpet av en uke blir det ganske mye tid hvor det kan lyttes til ting. Siden jeg stort sett er lei av å lytte til radio allerede når P2 er kommet til morgenkåseriet sitt går det mest i podcaster og forelesninger jeg har lastet ned på forhånd.

Dette er en foreløpig liste over de beste:

France Since 1871
European Civilization, 1648-1945 :
To forelesningsrekker fra Yale. Samme entusiastiske foreleser på begge. De franske er gøyest. Det tar ikke mange forelesningene før man skjønner at Frankrike er mye merkeligere enn man er i stand til å forestille seg. Krigsforelesningene peker seg ut i begge forelesningsrekkene, spesielt de om første verdenskrig og det komplekse forholdet Frankrike hadde til den tyske okkupasjonsmakten.
Høydepunkt (Frankrike): Cafes and the Culture of Drink og Immigration.
Høydepunkt (Europa): War in the Trenches og Sites of Memory, Sites of Mourning.

The Civil War and Reconstruction Era, 1845-1877:
Den amerikanske borgerkrigen er i ettertid blitt sjablongmessig redusert til en krig som handlet om frigjøring av slaver. Men det handlet om mye mer, og ikke minst var det en ekstremt brutal krig hvor man blant annet finner noen av de første eksemplene på total krigføring mot sivilsamfunnet som senere skulle prege verdenskrigene i de 20 århundre. Det starter kanskje litt tregt med en gjennomgang av bakgrunnen for krigen men når de første skuddene blir avfyrt i forelesning 12 bærer det avgårde. Persongalleriet av eksentriske generaler er alene nok til å lytte seg gjennom dette. Foreleseren har en behagelig stemme å lytte til så dette er en forelesningsrekke for søvnløse netter.
Høydepunkt:“War So Terrible”: Why the Union Won and the Confederacy Lost og To Appomattox and Beyond: The End of the War and a Search for Meanings

This Week In Virology:
Et knippe professorer i virologi diskuterer siste nytt på den fronten, samt episoder viet spesifikke virus eller virusrelaterte problemstillinger. Spredt utover kommer også innføring i elementær virologi. Dette er ufiltrert fagstoff om et felt hvor styrken i folks oppfatninger ofte er omvendt proposjonal med dybden i innsikten. Spesielt er det spennende å følge virologenes diskusjon rundt svineinflueansen etterhvert som 2009-pandemien utvikler seg.

Fagdiskusjonen er så hemningsløs at man underveis også kan komme i skade for å lære en ting eller to om cellemembraner, RNA, reseptorer og ymse annet fra virusenes hemmelige liv. Den slags er forfriskende, men jeg må innrømme at etter 4 måneder og 80 strake episoder på veien frem og tilbake fra jobb trengte jeg en pause. Det gjorde forresten også samboeren min som fort ble lei mine miniforelesningene basert på hva jeg plukket opp herfra. Svineinfluensa er et stort tema, men noe spredd utover i forskjellige episoder. Vil man ha det samlet i en episode så har Futures in Biotech et intervju (se under) med hovedansvarlige for denne podcasten.
Høydepunkt: Rabies, SARS og Seminal discoveries in virology.

This Week in Parasitism:
Hvis virologi høres noe voldsomt ut kan dette kanskje være en bedre start. Det er de samme folkene som står bak virologi-podcasten, men her går det i parasitter: bendelorm, toxoplasmose, malaria, listeria og mye annet. Advarsel: Ikke lytt til dette hvis du nylig er hjemkommet fra syden og sliter med diffuse helseplager. Styr unna toxoplasmose-episoden hvis du eller noen nær deg er gravid.
Høydepunkt: Tapeworms, the long and short of it, Tapeworms are fantastic! og Toxoplasma gondii.

Futures in Biotech:
Podcast viet bioeteknologi. Stor spennvidde i tematikk og dekker både teknologiske og organiske aspekter ved medisin og bioteknologi. Umulig på forhånd å gjette hva som er bra. Før du vet ordet av det kjenner du hårene reise seg på ryggen i begeistring over en episode om MRI-scanning.
Høydepunkt: Ultra Low Power Bioelectronics, Part 1 og 2, og Virus Reborn (om spanskesyken). De som fremdeles gnåler i vei om den “geniale” åpningen av Knausgårds Min Kamp bind 1 kan gjerne lytte til episode 61 om hjerteproblemer.

This Week in Google
Siste nytt innen sosiale medier og web 2.0. I tillegg rikelig med tips om nyttige programmer og funksjoner fra et veldig oppegående panel. Her er det stor entusiasme for Google, litt halveis for Apple og Facebook er det ingen av dem som liker.
Høydepunkt: Gå for siste og mest aktuelle episode

Security Now:
Podcast om datasikkerhet. Har ukentlig gjennomgang av de viktigste nyhetene innen datasikkerhet og sikkerhetsoppdateringene til Windows og annen programvare. Diskuterer også mer generelle spørsmål om hvordan datamaskiner fungerer, deriblant med egen temaserie hvor det hele blir forklart fra bunn til topp.
Høydepunkt: Conficker.

Floss Weekly:
Podcast med intervjuer med opensource-utviklere. Hvert program er viet et prosjekt. Fra de store Linux-distribusjonene til mer spesialisterte tjenester; etterhvert er alle de viktigste opensource-prosjektene og en solid andel av de mindre viktige dekket her. Tidvis kanskje litt i overkant teknisk for den gemene hop, men høydepunktene under bør passe alle.
Høydepunkt: The Mars Rover Drivers, Open Street Map.

P3 Dokumentären:
Radiodokumentar fra Svensk Radio P3. Svensk kriminalitet befinner seg på et helt annet nivå enn norsk. Bare tittellisten til dokumentaren sier sitt: Porrkriget, Baseballligan, Styckmordet, Örnligan osv. Her er det en uendelig rekke med spennende programmer så høydepunktener er litt tilfeldig valgt.
Høydepunkt: Kongokrisen og Catarina de Costa.

Kanskje på tide med en noe friskere oppdateringsfrekvens her. Til og med mora mi har begynt å klage på at det er lite nytt.

På den annen side, dette er nå et av de få stedene hvor jeg ubekymret kan skyve ting foran meg uten at det blir dårlig stemning over middagsbordet av den grunn. I motsetning til løse lister i gangen og andre oppussingmessige utsettelsesprosjekter kan uskrevne bloggposter feies under teppet med den samme nonsjalante selvfølgeligheten man i mer rufsete tider ignorerte oppvasken som tårnet seg opp i det nedstøvede ungkarskollektivet man gjemte seg i.

Men i en serie bloggposter gjør Karlsen hjemmeleksen sin og presenterer sommerens leste bøker, her, her og her. Det var en påminnelse om at jeg for to måneder siden tenkte på det samme uten at jeg fikk fingeren ut av den grunn.

Bedre sent enn aldri.

Sommerlektyre 2010:

Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne
Dette er en nyutgivelse av Vinjes samling med småartikler om en reise han tok fra Oslo til Trondheim i 1861. I likhet med Eilert Sundt gir Vinje her en beskrivelse av et hverdagsnorge som er fremmedartet både i forhold til dagens Norge, men også i forhold til de forestillinger vi i dag har om 1800-talls Norge. Samtidig skimter man gjennom Vinjes beskrivelser og analyser av den skittenstøvete, fattigslige men stadig vennlige og arbeidsomme landsbygda konturene av et mer moderne, og mer velkjent norsk samfunn. Vinje er en glemt helt.

Roberto Bolano: Ville detektiver
Det er noe uklart for meg om Roberto Bolano er det helt store eller ikke. At bøkene hans gjennomgående ser ut til å være 200-300 sider for lange er heller ikke akkurat oppklarende. Som med den posthumt utgitte 2666 legger Ville detektiver igjen en usikkerhet om den er en like bra bok som ideen om den er. Men sør-amerikansk litteratur er ikke hverdagskost og når Bolano i tillegg ikke har så mye som en liten fjert av magisk realisme i seg så foretrekker jeg å skumlese transportetappene fremfor å legge den fra meg. 2666 var bedre.

Cormac McCarthy: Blood Meridian
Jeg har ikke lest så mye Cormac McCarthy som jeg burde. Dette er en start. Dyster og voldelig. Hadde vært spennende med en parallellanalyse av Vinje og MacCarthys beskrivelser av henholdsvis norsk og amerikansk rural periferis sakte oppvåkning inn i moderniteteten. Men det får blir en annen gang.

James C. Scott: The Art of Not Being Governed
Muligens noe obskurt å lese en bok om fjellbønder i sør-øst Asia. Men her renner det over med konversasjonsmessige gullkorn. Aller mest aktuelt er Scotts teori om Zomia. En sone definert av sin høyde over havet og som dukker opp gjennom fjellområder i hele sør-øst asia. Zomia er en frisone for stammefolk som vil bort fra staten i lavlandet. Sosial organisering, landbruksformer, hvilke grønnsaker som plantes og motvilje mot å lære seg å lese er deler av repetoaret som brukes for å unngå å bli hersa med av lavlandets maktelite. For å understreke temaets anarkistiske strømninger har boken til og med et kapitell 6 1/2. Boston Globe har en fin oppsummering. Hadde Humla og jeg fremdeles frekventert Logen på fredagene ville denne boken blitt flittig referert til. Etter et par Fernet også med en innlagt parallell til Vinje og Gudbrandsdalbøndene i Ferdaminne.

Sam Lipsythe:The Ask
Kjøpte denne etter å lest omtale av den i New York Times. Helt ok bok om x-generasjonen som er blitt voksen. Les heller Douglas Coupelands Generation X en gang til. Eller enda bedre: Microserfs. Latsabbene kan se Clerks.

Yoshihiro Tatsumi: A drifting Life
800-siders tegneserieselvbiografi av en de mest kjente mangategneserietegnerne i Japan. Gøy i ca 600-sider før ymse 50-tallsmangaforlagsintriger begynner å oppleves noe smalt.

Dette var stress. Til neste år skal jeg lage denne listen før sommeren så slipper jeg å skrive noe om bøkene. Som min samboer sier når jeg somler: DU FÅR BARE MER Å GJØRE SENERE!

Både Karl Ove Knausgårds Min Kamp og Harald Eias Hjernevask hadde i utgangspunktet fortjent grundig kommentering her. Men sannheten er at den klimakteriske kvasidannelsen til Knausgård-fanskaren/Eia-motstanderne (trolig tung overlapping mellom disse gruppene) skaper så svimlende muligheter for malplasserte infamiteter at jeg klarer nesten ikke tenke på det. Det hele blir for mye av det gode. Selv på en ellers grå dag er det alltids en oppkvikker å havne i middagsselskap med en kruttønne av lite gjennomtenkte sterke meninger på andre siden av bordet; ta seg god tid til å mørne bråkebøtta, gjøre seg flid med å finne de såre punktene som vil vippe vedkommende over fra gretten påståelighet til fullvoksent raseri for så vente til alkoholen har ryddet det lille som finnes av oppdragelse og endelig sette inn støtet. Derfra kan man lene seg tilbake å se begivenhetene utfolde seg med all den dårlig skjulte entusiasmen som hører med når dannede mennesker mister ansikt vel vitende om at all kjeften jeg kommer til å få fra min bedre halvdel på veien hjem er en billig pris å betale for moroa.

Dette kan potensielt slå alt. Til og med den gangen jeg nesten ble slått ned i en 30-årsdag for å antyde at det slovenske synthpoporkesteret Laibach “kanskje ikke er så geniale?”.

Så jeg lar det være for denne gang.

I tillegg til timesvis med Tour de France på tv egner ferien seg også til å lese bøker. For å unngå at man sitter fast på hytta med lite annet enn tilfeldig trivialliteratur tilgjengelig, er det viktig å planlegge sommerens bøker grundig. Etter en del frem og tilbake er nå årets sommerlektyre klar. Etterhvert som flere bøker kom på plass ble det klart at krig kom til å dominere og da kunne man like godt ta skrittet ut og hente frem et par uleste bøker som har stått lenge i hylla.

Her er lista:

Roberto Bolano: 2666
Marit Eikemo: Samtidsruinar
P.W Singer: Wired for War
Evan Wrigth: Generation Kill
John Keegan: The Face of Battle
Antony Beevor & Artemis Cooper: Paris Etter frigjøringen 1944-1949
Louis Ferdinand Celine: North

Jepp. Tror det holder.

Stor sjanse for at jeg ikke kommer meg til bunns i lista. Kommer litt an på været. Fjorårets liste var en delvis bommert. Kun halvparten av bøkene ble lest. Men halvparten som ble lest (Bellows, Dick, Pendle) var skikkelig storveis.

For et par uker siden kjøpte jeg boken Wired for War om bruken av robotteknologi i nyere krigføring. Foreløpig er boka bli liggende ulest men etter å ha sett TED-foredraget til forfatter PW Singer er det på tide å hente den frem.

Fant en bortglemt perle på ipoden min: tidligere Belle and Sebastian-medlem Isobel Campbells Mazzy Star-aktige soloplate Milkwhite Sheets. Campbell var ukjent navn i utgangspunktet så det måtte litt googling til. Det ene ene førte til det andre og et par søk senere leste jeg på wikipediasiden om det seksuelle hjelpemiddelet ‘arab strab‘. Spesielt når det gjelder alt som har med kroppsfunksjoner tilknyttet seksualitet og avføring ligger det ofte fin ekstrainformasjon på diskusjonssidene. Også her. Blant innvendingene er mangelfulle kilder. Dette møtes med lite forståelse:

“Jesus Christ, how about Dave down the pub circa 2003. Pedants.” Link.

Jeg sier ikke at jeg er drikkfeldig, men dette har unektelig skjedd før: Våkner med en solid hodepine og svake minner om overmodige Fernet-bestillinger. På bordet står ølbokser og en halvtom Gammel Oppland-flaske. Mens jeg rydder gjør jeg som mange ganger før i slike øyeblikk: Setter på Van Morrisons plate Veedon Fleece . Det er en av mine absolutte favoritter og det perfekte soundtracket til bakrus.

Veedon Fleece (1974) er et grovt oversett mesterverk. Verken kritikere eller publikum var særlig entusiastisk når den kom ut, også senere artikler og omtaler trekker som regel frem helt andre utgivelser: Astral  weeks, Tupelo Honey, Into the Music og i noen tilfeller til og med Moondance. Det er uklart hvorfor det er slik. Veedon Fleece inneholder 10 rolige melankolske sanger. Alle mesterlig orkestrert med sporadiske 70-tallsfløyter som dukker opp innimellom for å lirke frem forsiktig letthet i tungsindig sinn. Tekstene glir forbi og pirrer en nedsløvet oppmerksomhet med en jevn strøm av rare elegante verselinjer.

I stemmen til Morrison bærer den resignerte melankolien med seg varsel om andre dager hvor monsteret skal slippes løs igjen. Breie seg med støyende entusiastisme langs bardisken. Løfte stemningen med gammelt anekdotiske materiale som de fleste etterhvert har hørt før. Rapportere om ukens nyoppdagede datatriks til omgivelsens stigende fortvilelse.

Men det blir ikke med det første. Nå er det tid for å lese avisen på sofaen. Vente til ubehaget passerer slik at det er realistisk å plukke opp en bok. Kanskje gå ut en liten tur.

"Fair play to you
Killarney’s lakes are so blue
And the architecture I’m taking in with my mind
So fine…
Tell me of Poe
Oscar Wilde and Thoreau
Let your midnight and your daytime turn into love of life
It’s a very fine line
But you’ve got the mind child
To carry on"

Freeman Dyson: Disturbing the Universe
Dennis Chitti: Do Lemmings Commit Suicide?
Samuel Delany: Stars in mye pocket like grains of sand
Dennis Farina: I’ve been down so long it feels like up to me
Howard P. Chudacoff: The Age Of The Bachelor

Tester ut kvaliteten på Google videoopplastingene mine. Så her er Perry Andersons foredrag fra Holbergprissymposiet tidligere i vinter:

Google videos muligheter som videobibliotek for mp3-spilleren har vært nevnt tidligere, men siden folk er på reisefot igjen for å komme hjem til jul passer det fint å bringe det på bane igjen. Spesielt videoforelesninger er fine, siden man her ikke trenger å følge med på bildet hele tiden.

5 Google video-tips til hjemreisen: