Finanskrisen begynner å bli merkbar på stadig flere områder. Det var en usedanlig tynn og stakkarslig liten lefse som ramlet ned i posten da februar-utgaven av Wired kom. Sammenlignet med et mer eller mindre tilfeldig valgt nummer fra tidlig 2000-tallet er forskjellen enorm:
Februar 2009-nummeret er 5 mm tynt, mens september 2000 er et beist med 1,2 cm tykkelse.
Jeg har lest Wired mer eller mindre regelmessig de siste ti årene. Det er for tiden et av tre magasiner jeg abonnerer på (Economist og Make er de to andre). Erfaringsmessig er magasinet alltid mye mer spennende å lese i nedgangstider. Det er mindre forstyrrende reklame å bla forbi, færre artikler om forretningsplaner og intervjuer med dresskledde gründere. Når ting går skeis vender magasinet mer tilbake til røttene sine og konsentrere seg om teknologien og menneskene som lager og bruker den.
I tilfelle du har et uventet behov for å lese om fremveksten av det moderne konsumsamfunnet og smakshierarkiene på 1700-tallet så har du jaggu flaks for her kommer en link + et par kjappe utdrag:
” ‘Taste’ is a term which first acquired prominence in England in the later 17th century. As goods multiplied, it became a central concept of aesthetic theory and an important form of cultural differentiation. As a contemporary noted in 1633, ‘great folks’ always had a tendency to ‘think nothing of that which is common and ordinary people may easily come by’. Tasteinvolved transcending mere financial criteria when assessing the value of goods, introducing instead a subtler and more elusive yardstick.
…
Meanwhile, the consumption of new goods was unleashing a torrent of contemporary criticism. From the 16th century onwards, there were denunciations of ‘immoderate purchasings’, ‘unlawful spending and consuming’, and what one Protestant divine called ‘the inordinate and unsatiable desire of having’. Moralists pointed to the waste of resources which could have been better employed in relieving the poor; to the adverse consequences for the balance of trade of the import of foreign commodities; and to the ruinous effects of self-indulgence upon an individual’s health and finances. ”
Automatiske nyhetstjenester i kombinasjon med generell menneskelig sløvhet kan under optimale forhold rote det skikkelig til. Tidligere denne uken gikk aksjekursen til det amerikanske flyselskapet United Airlines rett til bunns etter at en kjede av tilfeldigheter fikk en flere år gammel nyhetssak om mulig konkurs til å boble opp til overflaten og havne som toppsak hos Google News og Bloomberg:
"The comedy of errors began with just one reader who went to the South Florida Sun Sentinel’s website and viewed a 2002 article on United Airlines’ bankruptcy.
That single visit in the early hours of Sunday morning, a period of low traffic, apparently bumped it into a "Popular Stories" in the business section.
At 1:37am, an electronic Google program swept through the paper’s website for new stories and spotted the link.
Google says its program scanned the piece and, seeing there was no 2002 dateline, indexed the article for inclusion on its news pages.
Three minutes and two seconds later, Google News readers started viewing the story on the Sun Sentinel’s Web site.
A Florida investment firm found the story on Monday morning with a Google search and posted a summary on the Bloomberg financial information service.
That visibility – Bloomberg is seen by thousands of investment managers and traders – sparked the run on United shares
[...]
Investors then dumped the stock at a huge rate and here algorithms again played their part.
Experts said the automated trading programs were applied to the trading of shares based on market-moving information trawled from the internet.” Les hele saken hos times.online
Jeg står i kassakøen på Rimi. Foran meg er en eldre, litt sliten herremann iferd med å betale. Damen i kassen teller gjennom sedlene og myntene hans før hun sier:
- Det mangler en femtiøring.
- Hø? Femtiøring? Jaja, var det en du sa?
Princeton University Press har en egen videopodcast med intervjuer av sine forfattere, deriblant ogsÃ¥ et intervju med Marc Levinson forfatter av “The Box“. Denne boken har allerede fÃ¥tt bred omtale her, men intervjuet er fin anledning til Ã¥ bringe containerens historie pÃ¥ banen igjen. Intervjuet gir en god oppsummering av boken, legg spesielt merke til tre viktige punkt:
De to vidt forskjellige tilnærmingene til de konkurrerende transportselskapene Sea-Land Services eid av den driftige entrepenøren Malcom McLean og Matson Navigation Company, Sistnevnte har en nøktern, vitenskapelig tilnærming, mens McLean kaster seg over nye ideer med stor iver.
Hvor viktig krigen i Vietnam var både for standardiseringen av containeren, og for å synliggjøre overfor for hele transportbransjon hvor effektivt containertransport var sammenlignet med den tradisjonelle godstransporten.
Hvor store endringer containeren skapte først for havnemiljøene og senere for industri og handel.
Freakonomics har intervjuet sosiolog og ekspert på kriminelle gjenger Sudhir Venkatesh. Blant spørsmålene er blant annet er hvor autentisk tv-serien The Wire egentlig er:
“I am a huge fan of The Wire. I actually watched Season Two with a group of high ranking gang leaders/drug dealers in Chicago, who desperately wished that the series producers would make a separate show about Chicago! Everyone in the room agreed that the writers did well to show the nuances in the underground economy.”
Etter alle postene om containere er det på tide med et containerbilde. Dette er fra Myrdal Stasjon, tatt på slutten av sommerens tur ned Rallarvegen.
Mens fly, biler, telefoner og mange andre moderne elektroniske medier skapte en tid-rom sammentrekning, er kost-rom sammentrekning en av de fremste makro-effektene av containertransport:
“Container shipping thrives on volume: the more containers moving through a port or traveling on a ship or train, the lower the cost per box. Places with lower demand or poorer infrastructure will face higher transport costs and will be far less attractive manufacturing sites for the global market….African countries with inefficient ports and little containership services are at such a transport-cost disadvantage that even rock-bottom labor costs will not attract investments in manufacturing.”, The Box, s. 269
I begynnelsen av de trans-atlantiske containerskipenes seilas frem og tilbake mellom Europa og USA inneholdt containerene spesielt to typer gods:
“Two types of freight appear to have filled those first containers crossing the Atlantic: whiskey on the westbound run, military goods on the voyage to Europe. Liqour exporters had long complained of the huge losses to theft on the docks, and convincing them to use containers was not a hard sell. Among Sea-Land’s first ports of call was Grangemouth, in Scotland, where it picked up Scotch whiskey (sic). Sea Land won the business with a tank container, made of stainless steel, designed to let exporters ship their whiskey in bulk for bottling in the United States. two tank containers would fit neatly into a standard container cell on a Sea-Land ship, putting an end to the piulferage that had plagued the whiskey trad from time immemorial, ” The Box, s. 165
Jeg er førstekonsulent i Holbergprisen, og har tidligere vært informasjonsmedarbeider i Festspillene i Bergen og bartender på Logen. Fikk en liten datter i 2010 og holder for tiden på med å skrive en trilleturguide for Bergen.
