Choices in Vichy France

CameraZOOM-20121009205937363

Denne måneden handlet det om fransk okkupasjonshistorie på toalettet.
John Sweets Choices in Vichy France tar for seg 2. verdenskrig i Clairmont-Ferrand, en av de største byene i Vichy.

Min kjennskap til Frankrike under den tyske okkupasjonen er i hovedsak basert på komiserien Allo Allo, selv om det er er fristende å la det være med det så skader det jo sjeldent å fordype seg litt mer i ting. Interessant blir det garantert; Selv under de beste omstendigheter er Frankrike et merkelig land, i krisetider blir det enda mer underlig.

Okkupasjonstiden i Clairmont-Ferrand var også tema i 70-talls dokumentarfilmen The Sorrow and the Pity . Her beskrives franskmenn som så samarbeidsvillig med tyskerne at filmen var forbudt i frankrike i flere år.

John Sweets moderer denne kritikken og peker blant annet på at støtten til Vichy-regimet var ganske svak i de brede lag av befolkningen. Sweets drøfter også hvor grensene går for hva som kan kalles motstandsarbeid.

Yale-historiker John Merriman henviser til Sweets i sin forelesning om fransk motstandskamp:

«A friend of mine called John Sweets who taught at University of Kansas, at KU, he did a book on Clairmont-Ferrand because that’s where The Sorrow and the Pity had — the town that it had been focused on, and his book is called Choices in Vichy France.

[…]Well, what is resistance? Lots of people took big-time chances, smuggling weapons; you’re going to get killed if they catch you, you’re gone, toast, finished. But if you’re in a movie theater and they’re doing the — showing the documentary — before the film there’s always this two minute news session which I can remember as a tiny little boy, with always the same kind of voices giving the news, and this would be the German news translated into French. And if you whistle and you boo — whistling is booing in France — or if you refuse to step off the sidewalk to let a German officer pass, that itself is a passive resistance.

And so certainly more people resisted, according to this definition, than — and this was a type of choice in Vichy France.

One of the ways that people resisted was, for example, passing these printed — these newspapers that sort of mimeographed. And there was a whole clandestine press and it was very important because it would tell people in Normandy that there’d been strikes in Saint-Étienne, or strikes in Marseilles, or it would give news on where people thought that the battles were going and that kind of thing. How do you get newspapers around? Well you just take a bunch of them, on a bus — a bus in Lyon, for example, and the bus is going around the Place Bellecour and you just hold your hand out the window and drop all the leaflets.» link til transkripsjon

Jeg kom over Sweets bok i forbindelse med at jeg hørte gjennom Merrimans forelesninger om fransk historier fra 1872 og fremover. Disse anbefales på det sterkeste, her er forelesningen om Vichy:

Choices in Vichy France handler også mye om hvordan tyskernes utnytting av fransk økonomi, blant annet ved å tvangssende franskmenn til arbeid i tyske fabrikker, gjør at mange flykter ut i skogen eller periferien og på den måten blir del av motstandskampen.

Sweets har en nøktern språkføring uten unødvendig akademisk flotting og han baserer seg i stor grad på nitidige studier i ymse franske arkiver.

Dette gikk fint å komme gjennom på toalettet. Det er substans nok i tematikken og tilstrekkelig effektivitet fremstillingen til at selv relativt kort sitting gir læringsutbytte. Et godt eksempel på at velskrevet faglitteratur gruser forenklende forskningsformidling.

Foretrekker man likevel fremdeles Allo Allo, kan man i stedet gå for dokumentarboken Death in the City of Ligth om en fransk lege som gikk seriedrap på flyktende jøder under dekke av å være lege, gangster, Gestapo-kollaboratør og motstandsmann – avhengig av hvem som spurte. Leder for politiets ikke veldige effektive etterforskning var politimannen som var modell for Georges Simenons klassiske krimhelt Jules Maigret.

Utgaven av Choices in Vichy France jeg leste var kjøpt brukt på Amazon, det passet fint her for da var den noe stive omslagspappen ferdig myknet. Nyprisen er også ganske stiv, så brukt er nok å foretrekke uansett omstendighetene rundt lesingen.

Jeg er for tiden med på et forskningsprosjekt hvor jeg spiser fiskeproteiner (oppfølger til fjorårets torskestudie). Dette førte til en noe hardere mage innledningsvis. Man skulle tro at det ville slå fordelaktig ut i denne sammenhengen, men i ettertid kan det slåes fast at en score i den høyere (løsere) enden av Bristol Stool Chart gir bedre betingelser for boklesing. Hvorvidt dette er en personlig preferanse eller en generell regel er foreløpig uavklart.

Neste dobok er US Army / Marine Corps’ Counterinsurgency Field Manual.

Legg igjen et svar

XHTML: Du kan benytte disse taggene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>