Bergen, Månen

Kolbjørn

Kolbjørn er en liten ferje som går kontinuerlig mellom Hisøya og Arendal sentrum. Turen over fjorden tar bare noen få minutter og Kolbjørn legger aldri skikkelig til kai. Vi tok denne flere ganger. Høydepunktet var når skipperen bomma på de store gummidekkene som er fendere på brygga. Istedet var det rett i treverket så planker og flis fløy til værs. De lokale passasjerene tok dette med verdensvant ro. Eneste respons var noen vittigheter om “nå er vinterens tennved i boks”, før en av dem lovde å komme tilbake og feste de løse plankene med hammer og spiker.

Vannklosett på hytta

Dette er en skikkelig oppgradering. Den gamle snurredassen hadde sin sjarm, men vannklosett er bedre. Ingen urindunst fra røret ned til drittanken under hytta eller mold på toalettsete og gulv etter at forrige gjest bomma litt når etterlatenskapene skulle dekkes over for å få fortgang i komposteringen. Istedet brummer det dypt fra maskineriet når jeg trekker opp. Så er alt borte. Akkurat som hjemme. Bortsett fra at klosettet er mindre slik at de ekstra lange kablene reiser seg over vannspeilet. Et lite øyeblikk vurderer jeg å la fjellet bli stående til neste gjest, men entusiasmen over å bare kunne trykke på en knapp for å få det til å forsvinner tar overhånd.

Den årlige byturen i Grimstad med min lokale fetter

Fin, årlig tradisjon. En vakker dag blir det kanskje gjennomført på en måte som gjør oss i stand til å huske hva som skjedde:

- Kan vi få to kopper kaffe og to doble vodka?
- Vi selger ikke doble drinker, det er ikke lov.
- Ok. Hva med to kaffe og fire enkle shots med vodka?

Det er gøy en gang i året.