Bergen, Månen

Jeg sitter på toget til Bergen etter en særdeles vellykket langhelg i Oslo som dekket hele spennet av begivenheter fra tung helaften til operaforestillingen Carmen på operaen.

Det er ekstra mange pensjonister i Komfort-vognen på denne turen. Dermed hviler det også en merkelig, passiv-aggresiv stemning over seteradene. Det er mulig de godt etablerte parene tror det de bedriver mot hverandre er normal oppførsel, men for oss andre er turen en oppvisning i frekke infamiteter ispedd spektakulær norsk fjellutsikt på utsiden av togvinduene:

Den eldre mannen på andre siden av bordet har siden han kom ombord virket heller lite bestemt. Dette i motsetning til hans kone som kompenserer for mannens vinglethet med en endeløs strøm av gretne kommentarer, akkurat for lave til at de blir fanget opp av mannens høreapparat. De har nettopp drukket hver sin kaffe. Mannen rister litt i koppen sin:

- Jeg lurer på om jeg skal kaste koppen, sier han og rister litt i sin kones kopp også.

Det går noen titalls sekunder. Stille. Tilslutt rister han i koppen til kona en gang til:

- Skal jeg kaste koppen din?
- HÆ? Nei nei, jeg vil drikke opp resten, sier kona surt og leser videre i et medbragt ukeblad.

Mannen reiser seg og kaster koppen i søppelkassen borte ved kaffeautomaten. Mens han er borte drikker kona opp kaffien. Mannen kommer tilbake. Idet han setter seg ned på setet sitt, plasserer kona koppen sin bestemt ned foran ham:

- Nå kan du kaste koppen!

Fremme i Bergen var begge enig om at det hadde vært en meget fin tur over fjellet.