april 29th, 2009 |
Published in
Byen | 2 Comments
Sykkelsesongen nådde et foreløpig høydepunkt med årets første fartsetappe til Rundemannen. Men tidene på rundt 43 og 44 minutter (her er det fint om Hjardeng kan oppgi mer nøyaktige tider i kommentarfeltet) var skuffende når ambisjonen var å knekke 40 minutters grensen. Tatt i betraktning at vi lå på ca 20 minutter ved Skomakerdiket har det vært en nesten-sprekk på veien videre. Et par ting lært vi:
Lette gir lønner seg i det lange løp. Hjardeng syklet på den innerste skiven fremme, mens jeg hadde den midterste. Bakerst gikk det mye i det samme på begge. De lette girene var nok smartest. Jeg hadde ikke så mye å gå på etterhvert som vi kom oppover. Med tunge gir bruker man også de slakere partiene til å hente inn krefter. Det er litt dumt:
Flate partier er billig tid. Her er det bare å tråkke til og har man ikke spart krefter i bakkene til å holde høyt tempo på flatene taper man mye. Optimalt gir etter at bakketoppen er passert er også lavere enn man skulle tro. Også på dette punktet hadde Hjardeng beste strategien. Det går omtrent bare oppover fra Korskirkeallmenningen til Rundemannen, men 18% av veien er flat eller nedover så her kan man kanskje få et gratis minutt på totaltiden:
Å tømme sykkelen for unødvendige deler som lykter og låser har i beste fall kun en placeboeffekt. Det hjelper ihvertfall ikke så lenge vintersesongen ble brukt til å hente inn igjen 5-6 av kiloene som ble lagt igjen på grusen oppover ifjor.
april 29th, 2009 at 11:29 pm (#)
Tidene var 43 min 12 sek og 44 min 10 sek.
Jeg har grublet litt på det med flate partier. Målet vårt er å korte ned toteltiden til toppen. 18% av strekningen er annet enn klatring. Vi må vel anta at vår begrensning er
1. Tilgjengelige krefter på testdagen. Disse vil variere med dagsform, motivasjon og ytre faktorer.
2. Vår disponering av disse kreftene på testdagen.
Vi sier at løpet består av to typer terreng å bruke krefter i: klatring og ikke-klatring.
Vi går så ut i fra at vi bruker 100% av de til en hver tid (minutt for minutt) tilgjengelige kreftene i klatrepartiene, og er slitne når vi kommer til ikke-klatrepartiene og får en begrensning der.
Jeg mener at total distanse er 7,8 km. Med en tid til toppen på 44 min blir snittfarten 10,6 km/h.
Ikke-klatrepartiene utgjør 18 %, dvs 1,4 km. Uansett hvor slitne vi er når vi kommer dit så dem så går det ca 2-3 ganger fortere der, jeg setter 2,5 for enkelhets skyld.
Dvs 1,4 km går unna i ca 25 km/t, dvs vi tilbringer ca 3,5 minutter i annet enn klatring.
Totalt Annet Klatring
Distanse 7,8 1,4 6,4 km
Tid (m) 44 3,4 40,5 min
Tid (h) 0,73 0,06 0,68 h
Snittfart (km/h) 10,6 25 9,5 km/h
Fordeling klatring/annet: 82/18
* antatt snitthastighet i partiene som er annet enn klatring
Dvs at vi må finne ut
-hvor mange prosent vi skal redusere innsatsen i klatrepartiene med,
-for å finne en akseptabel tidsøkning
-som omsettes i tilgjenglige krefter til å
-øke farten
-og redusere tiden
på flatmark/nedover.
Jeg begynner å tro at dette er vanskelig med en 82/18-fordeling.
Stikkord: terskeltrening, intervalltrening, riktig girvalg i overgangene mellom opp/nedover,
Hm. Langt innlegg fra en bokstavelig talt gira mann, som saboterer slankeopplegget ved å drikke øl, samtidig som jeg prokrastinerer selvangivelsesjobben.
Takk for i dag, alle var vel enige om at det var en fin tur.
Ole
april 30th, 2009 at 8:48 am (#)
Hehe: “Langt innlegg fra en bokstavelig talt gira mann, som saboterer slankeopplegget ved å drikke øl, samtidig som jeg prokrastinerer selvangivelsesjobben.”
Det var omtrent slik kvelden endte hos meg også. Foreslår at vi neste gang enten kjører en intervallrunde eller en lengre tur i moderat tempo: Jordal-Rundemannen for eksempel, og at jeg bruker denne turen til å lære meg å sykle i lavere gir og at vi begge øver på tempoøkninger på flatene.