Bergen,Månen

Lørdag klokken 19 sto jeg på Verftet sammen med to kompiser. Teaterforestillingen vi skulle på var utsolgt. Plutselig lå lørdagskvelden helt åpen foran oss. Og det bare to dager etter lønningsdag. En klarere oppskrift på trøbbel skal man lete lenge etter.

På vei inn mot sentrum ble vi enig om å starte ballet med et par pils på Trappen Pub. Trappen Pub er ikke så mye brun bule som respatexkneipe. Et slitt institusjonsaktig møblement badet i sterkt lys. Baren er sparsommelig utstyrt med fatøl, et par flaskevarianter, noen enkle vinvalg i tilfelle de slitne stamkundene tar med seg sine (ex?-)koner og de obligatoriske alkoholfrie tilbudene påkrevd av skjenkeloven. Det hviler en blid stemning over det tydelig stuevarme klientellet.

Vi fant en plass i hjørnet. Bordet ved siden av var tomt bortsett fra en enslig plastpose som lå på en stol. Etter stund kommer en eldre, rynkete mann bort til bordet:

- Er det noen som har sett en pose? Jeg la den på en stol her et sted.

Vi blir litt forfjamset for plastposen ligger fremdeles på samme sted hvor han la den for det som basert på tilstanden hans ser ut til å være et par timer siden.

- Den ligger der fremdeles, sier vi.

- Flott!!

Entusiastisk og lettet tar han posen:

- Det er kattemat. Jeg har nettopp flyttet, men får ikke lov til å ta med katten min. Nå har jeg alltid med kattemat når jeg går ut i tilfelle jeg møter den.

Problemet med trapper er at du vet ikke om de går opp eller ned før du står i dem selv.