Bergen,Månen

Man kunne muligens ønske at de unge, kvinnelige frivillige sikkerhetsvaktene var litt mer hardhendte i kroppsvisiteringen ved inngang til festivalområdet, men bortsett fra denne lille detaljen var årets torsdag på Øya en storveis opplevelse. Direkte årsak til at jeg var der, var for å se Sonic Youth.

Første gang jeg hørte Sonic Youth var på det legendariske MTV-programmet 120 Minutes. I perioden 1991-1993 dro jeg nesten hver søndag til mine kompiser Morten eller David som bodde i en litt mer sentral Kristiansansforstad og hadde kabeltv med MTV. Musikksmaken min de neste årene ble mer eller mindre definert av disse turene.

På en topp 10 liste over de mest grensesprengende videoøyeblikkene vil første gang jeg så “Dirty Boots” glatt ligge i øverste halvdel av lista. Låten er tredjesingelen fra Goo. Selv om Daydream Nation, Sister og muligens også Dirty trolig er bedre, er likefullt Goo min defintive favoritt blant Sonic Youth-platene.

Her er resten av topp 10-listen i urangert rekkefølge. I noen år var dette grunnstammen i soundtracket til tilværelsen. På alle festene, alle vorspielene, alle nachspielene i et par år fra ca 1990-95 ble minst en av disse artistene eller gruppene spilt:

Stereolab: Ping Pong

Afghan Whigs: Turn on the Water

Jane’s Addiction: Been Caught Steeling

Saint Etienne: You’re in a bad way

Stone Roses: Fool’s Gold

Happy Mondays: Step On

Aphex Twin: On

Dinosaur JR: Freak Scene

The Orb: Little Fluffy Clouds