Nye bekjente, gamle minner
november 10th, 2007 | Published in Byen, Kommunikasjon, Personvern
“Du høres ikke ut som du kommer fra Kristansand”
På grunn av nesten totalt fravær av sørlandsdialekt i talemålet mitt får jeg denne innvendingen hele tiden. Men dette var annerledes. Denne gangen var spørsmålet en manifestasjon av en hel ny type oppførsel og en forandring i måten vi møter hverandre på.
Damen jeg snakket med var helt ukjent, vi hadde riktignok snakket sammen flere ganger på telefonen i forbindelse med noen jobboppgaver vi samarbeidet om. Jeg visste allerede hvor hun bodde og hvordan utsikten var fra stuevinduet i det moderne, arkitekttegnede huset hennes på en helt annen side av landet.
Mens vår første telefonsamtale pågikk et par dager tidligere, hadde jeg gjort et rutinemessig søk: Først standardvarianten Google (både vanlig treff og bildesøk) og Facebook. Etterhvert også en kjapp runde i Sesam og av gammel vane også Technorati for å evt. plukke opp bloggtreff (strengt tatt unødvendig siden Google gjerne dekker dette også). Siden dette var en jobbsamtale og hun åpenbart var et familiemenneske (bildene fra eneboligen) unnlot jeg å kryssjekke navn og adresse i Telefonkatalogen. En runde i skatteregisteret hadde heller ingen hensikt her.
Hun hadde åpenbart gjort noe lignende og funnet bloggsiden hvor jeg skriver at jeg kommer fra Kristiansand. Selv om vi altså var nesten helt fremmede, visste vi likevel ganske mye om hverandre. Tidligere har det å gjøre denne type søk hatt en svak eim av overvåkning og det har ikke vært noe man har snakket åpent om med dem man møter. I den grad jeg har kommet over ting som har vært verdt å bringe på bane i en samtale, har jeg forsøkt å lure frem poenget for så å kunne snakke om det. Men akkurat denne forsiktigheten vil nok forsvinne. Nettresearch er noe vi gjør helt automatisk og man kan også forvente at andre gjør det samme med en selv, og da er det heller ingen vits å gå rundt grøten.
Informasjonen på nett glir umiddelbart og automatisk inn som del av kunnskapen vi har om hverandre. Vi møtes aldri med blanke ark lenger, en felles hukommelse er der fra starten og former våre samtaler like naturlig og uanstrengt som felles minner man deler med gamle bekjentskaper.