Bergen, Månen

Under en opprydning ikveld fant jeg brukermanualen til en Ford Granada. Det var en kompis av meg som eide Granadaen og når han skrota den havnet manualen hos meg. Det var utrolig fett å kjøre rundt i Bergen med bilen. I det breie, dorske flaket kunne vi la alle problemer fare og hver gang vi møtte andre Granadaer var hilsing obligatorisk.

Selv vokste jeg opp i en Ford Taunus 1977-modell. Men lukten var den samme, når jeg satt inne i Granaden ble en vag kilende erindring av kristiansandsoppvekst på 80-tallet vekket til live.

Min bestemor hadde en enda tidligere Ford Taunus-modell med treseters framsete og rattgir. For et par år siden gikk jeg opp til Fløyen og ved Skansemyren sto en gammel velholdt Volkswagen K70 parkert. Annet merke, men omtrent samme årsmodell som min bestemors bil. En liten glipe av sidevinduet var åpent. Det var ingen andre på parkeringsplassen så jeg lente meg frem mot den lille åpningen og sniffet inn lukten fra den innestengte kupeen; med forbløffende kraft kom minnene om sommervarme ferier i Grimstad på slutten av 70-tallet dundrende. Den lette følelsen av anarki som fulgte med å sitte i det store treseters forsetet, forventningsfull over å være på vei til Norol-stasjonen til Kåre på Biesletta for å kjøpe iskrem og etterpå kunne hva som helst skje; kaste ball mot vegg, spise noen vafler, forsøke å fange sommerfugler på enga langs E18, kjøre ned til mine andre besteforeldre på Hesnes for å bade og enda mer iskrem og kanskje hvis alt klaffet et stykke sjokoladekake til barne-tv.

Eller som Walter Benjamin skriver i en artikkel om Baudelaire:

“Lukten er det ufrivillige minnets utilgjengelige tilfluktssted. Den lar seg vanskelig assosiere med et visuelt bilde; blant sanseinntrykkene slutter den seg utelukkende til den samme lukten. Gjenkjennelsen av en duft har større evne til trøst enn noen annen erindring. Det er kanskje fordi den gir bevisstheten om tidsforløp en dyp bedøvelse. En duft kan fÃ¥ Ã¥r til Ã¥ forsvinne i den duften den vekker minnet om.”

Når jeg tenker meg om hadde mine foreldre en Ford 12M før 76-Taunusen, det er dermed sannsynligvis den første bilen jeg noensinne har kjørt i.