Tarlebø (370 m.o.h)
I serien med tester av bergenske bakker er øyeblikket inne for veien opp til Tarlebø. Tarlebø er vannet man passerer ned fra Rundemannen på vei mot Svartediket. For alle andre enn de mest iherdige turgåere er Tarlebø mest kjent fra Giardia-skandalen for et par år tilbake. De som fikk drikkevannet herfra (de som er bosatt i sentrum 50 m.o.h) unngikk hele problemet siden kun Svartediket var infisert.
Fra Bystasjonen var det 7 km opp til Tarlebø. Det tok ca 40 min, bakkene ble syklet i et rolig tempo på de laveste girene. Med beliggenhet 370 meter over havet ligger Tarlebø mer enn 60 meter høyere enn Fløyen. Mens veien opp til Fløyen er noe varierende og med flatere partier går det her nesten rett opp. Det er ikke avskrekkende bratt i starten og selv lenge etter halveis er man nesten skuffet over at det ikke er mer motbør. Noe overraskende virker bakkene brattere når man gå dem enn på sykkel. Men siste stykket er en skikkelig drøy affære med meget bratte stigninger. I den løse grusen er det tidsvis lett å miste grepet på framhjulet.
Det er to store fordeler med disse bakkene. For det første er det ikke så mange andre syklister her. Dette gjør nok også at det er litt mer avslappende siden man slipper det lett dustete konkurranseelementet. At et par joggere passerer får man heller se gjennom fingrene med. For det andre ligger veien i skyggen av Blåmannen, selv en ettermiddag hvor solen steiker over alt ellers er det svalt å sykle mellom den tette vegetasjonen langs veien. Et fint supplement til Føyen.










Jeg blir sliten av å lese bloggen din!!!
Dette er store greier!
Tett, bratt og svett! – bra!!
Legg igjen en kommentar!
Bent Sigmund Olsen
Jobber som informasjonsmedarbeider i Bergen og bor et steinkast fra kontoret. Dermed er det ut på sykkelen så ofte som mulig. Helst opp til Rundemannen.Mer om Bent Sigmund Olsen
Andre steder:
Delicious (Bokmerker)Twitter (Triviell skravling)
Flickr (Foto)
Holbergprisen (Arbeidsgiver)
Twitter (boolsen):
follow me on Twitter
Stikkord
Delicious
Jobs, jobs, jobs: We need a sweeping revalorization of the trades. The pressuring of middle-class young people into officebound, paper-pushing jobs is cruelly shortsighted. Concrete manual skills, once gained through the master-apprentice alliance in guilds, build a secure identity. Our present educational system defers credentialing and maturity for too long. When middle-class graduates in their mid-20s are just stepping on the bottom rung of the professional career ladder, many of their working-class peers are already self-supporting and married with young children.