del.icio.us
desember 5th, 2006 | Published in Kommunikasjon
Etter en rekke krasj, med dertilhørende utrenskning av alle bokmerkene begynte jeg etterhvert å bruke del.icio.us til alle bokmerkene mine med unntak av de som jeg ikke hadde noe langvarig behov for. Technological Review kåret Joshua Schachter som fant opp del.icio.us til Årets oppfinner 2006. September/oktobernummeret har et intervju som gir en forklaring på hvorfor del.icio.us funker så bra:
“… it took off because it offers (…) a way not just to collect links in one place but also to organize them. As people trawled the Web, they could tag interesting pages using whatever words they wanted, and del.icio.us would keep track of them all.
“You bookmark for one of two reasons: either you think you’re going to need that page again somewhere down the road, or you don’t have time to read it now, but you want to read it later,” Schachter says. “The challenge is, once you’ve got all these bookmarks, how do you manage them? The problem were really dealing with is memory and recall, and using technology to make your memory more scalable.”
Det er skalerbart samtidig med å være nyttig fra første bruker:
“For a system to be successful, the users of the system have to perceive that it’s directly valuable to them,” Schachter says. “If you need scale in order to create value, it’s hard to get scale, because there’s little incentive for the first people to use the product. Ideally, the system should be useful for user number one.” This makes del.icio.us different from systems that rely on what economists call “network externalities”–meaning they’re valuable only if lots of people use them. It was hard to get the first person to buy a fax machine, because a fax machine is useless if you’re the only one who has one. But even for the first person to use del.icio.us–Schachter–it worked.” Les hele intervjuet.
Som det blir påpekt i intervjuet, etterhvert som antallet brukere av del.icio.us stiger, blir bomerktjenesten også en måte å kategorisere innhold på nett. Del.icio.us er kanskje et av de virkelig paradigmatiske eksemplene på en folksonomi i og med at dette skjer uten noen sentrale instanser som kontrollerer eller definere tagsene brukerene benytter.