Bergen, Månen

PICT0077, originally uploaded by Bent S Olsen.

Før penger ble brukt som betalingsmiddel, foregikk handelen gjennom direkte byttehandel. Varer ble byttet med andre varer, ved såkalt tuskhandel. Før pengene ble et standard verdimål og betalingsmiddel, hadde kuer ofte denne funksjonen i de førhistoriske samfunnene. Ordet penger ble i gammelnorsk avledet fra fe. En teori forklarer pengenes opprinnelse med at i en slik handel vil det før eller siden fremstå en eller enkelte varer som av handelspartnerne ansees for å være verdifulle selv om det i øyeblikket ikke er noe umiddelbart behov for dem. I norsk steinalder ble flint og senere bronse brukt som betalingsmiddel. Men allerede i bronsealderen har de edlere metallene hovedrollen. Her er det riktignok ikke snakk om mynter i moderne forstand, men opphakkede smykkebiter, jernbarrer osv. I motsetningen til den senere myntproduksjonen hvor sølv er det dominerende verdimetallet, viser arkeologiske funn at gull kom i bruk tidligere. Men det finnes også språklige vitnesbyrd om at gull tidlig ble brukt som verdistandard. Vektenheten øre henger sammen med den romerske myntbetegnelsen aureus som betyr ”av gull”. Opprinnelig var ikke gullet utmyntet. I stedet ble det brukt gullringer. Verdien ble bestemt av vekten.

Disse gullringene har sannsynligvis ikke vært hverdagspenger og har trolig hatt en begrenset sirkulasjon. Dette støtter teorien om at penger ikke springer ut av byttehandel, men opprinnelig ble brukt ved høytidelige eller rituelle anledninger. Spesielt som brudepenger eller blodpenger.

I Gulatingsloven er gullringene bøtesatser for drap og lignende forbrytelser:

No um løysing sårar nokon, då skal han bøta ein 12-øyra baug. Men son hans (løysingsson) to baugar. Men bonde 3 baugar. Odelsbroren mann 6 baugar. Lendmann og stallar 12 baugar. Men jarl 24. Men konge to baugar mindre enn femti (=48) (Skaare 1995: 24).

Baug betyr opprinnelig ring, men fikk etter hvert betydningen bot. Flere av de ordene som i dag blir brukt i forbindelse med penger er hentet fra eldgamle lovtekster. Det tyske ordet Wergeld betydde opprinnelig den kompensasjonen som ble krevd for drapet på en mann. Engelske pay stammer fra latinske pacare som betyr gjøre fred med.