Bergen, Månen

Personvernet kan behandles fra tre synsvinkler:

1. Det integritetsbaserte personvernet.
2. Det maktfokuserte personvernet
3. Det beslutningsfokuserte personvernet (NoU 19:97:3.3.2).

Det er viktig å understreke at denne inndelingen er et rent formidlingsteknisk grep og ikke en inndeling av personvernet i tre adskilte deler.

1. Det integritetsbaserte personvernet bunner i et ønske om å beskytte den personlige integriteten, for eksempel gjennom å trekke en imaginær sirkel rundt privatsfæren. Dette er det historiske utgangspunktet for personvernet. Spørsmålet om hvor intim pressen kan være i sin dekning av offentlige personers liv, faller også inn under dette.

2. Det maktfokuserte personvernet berører spørsmålet om makt og innflytelse mellom forskjellige grupper og personer i samfunnet. Det lar seg ikke uten videre gjøre å komme frem til en fastlagt norm for hva som er en passende maktbalanse i samfunnet. Det maktfokuserte personvernet er en politisk betont synsvinkel hvor oppfattelsen av hva som er/burde være lov vil kunne variere fra situasjon til situasjon og person til person. Kunnskap er som kjent makt, og da vil også kunnskap om personer eller grupper kunne innebære at man har makt over dem. I de senere årene har det vært rettet en del oppmerksomhet mot arbeidsgiveres muligheter til å overvåke sine ansatte, for eksempel gjennom adgangskontrollsystemer, telefon og elektroniske postsystemer og gjennom systemer som måler arbeidsprestasjoner. Arbeidsgiveres muligheter til slik å oppnå betydelig mer informasjon kan tenkes å endre forholdet mellom partene i arbeidslivet. Et annet aktuelt eksempel er hvordan forskjellige deler av næringslivet innhenter informasjon om sine kunder.

3. Det beslutningsfokuserte personvernet kan sies å være det yngste av de tre perspektivene. Personopplysninger danner ofte grunnlag for beslutninger av forskjellig art. Mange av dem vil være avgjørende for folks livssituasjon og velferd. Bankene samler inn personopplysninger for å vurdere lånesøknader, forsikringsselskapene gjør det samme for å vurdere forsikringer, noen arbeidsgivere gjør det for å vurdere ansettelsesforhold osv. Personregisterloven stiller således både krav til beslutningsgrunnlaget og til behandlingen av de opplysningene som ligger til grunn for de avgjørelser som blir tatt. Utgangspunktet for det beslutningsorienterte personvernet er i en massesaksbehandling av personopplysninger gjennom sterkt automatiserte behandlingsmåter. Ofte vil resultatene av slike beslutningsprosesser bære sterkt preg av å være resultater av en effektiv produksjonsprosess mer enn individuell vurdering tilpasset enkeltpersoners behov og ønsker.

Den potensielle trusselen som kan ligge i et uønsket innblikk inn i privatsfæren, er byttet ut med faren for å være objekt for konstruksjon av alternative identiteter. De problemer dette medfører er av en annen art enn de som dukker opp i de tradisjonelle personvernargumentene. Når personopplysningene tar form som personprofiler eller elektroniske alter ego, som er fjernet fra den opprinnelige sosiale kontekst, risikerer man at avgjørende beslutninger blir tatt på feilaktig grunnlag. Kontoutskriftens verfremdungseffekt blir virkelig i de elektroniske nettverkene. Det som er historisk nytt med de nye kommunikasjonssystemenes elektroniske integrasjonen av alle kommunikative former, er konstruksjonen av denne virkelige virtualitet.

Mellom det integritetsfokuserte og det beslutningsfokuserte personvernet ligger det en interessant endring i forståelsen av personvern. Førstnevnte er opptatt av forholdet mellom den offentlige ytre sfære og den private indre sfære. Sistnevnte er opptatt av forholdet mellom det fysiske sosiale rom og det elektroniske sosiale rom, og da spesielt den meningsforskyvning som ligger mellom dem. I begge tilfeller ser man uansett et skifte i personinformasjonens funksjon. Tradisjonelt har denne type informasjon vært en viktig del av forskjellige kontrollvirksomheter. Informasjonen har først og fremst hatt en kulturell, ideologisk og politisk verdi. Noe den fremdeles har men parallellet med fremveksten av elektronisk registrering og databaser har det oppstått en informasjonsøkonomi hvor personinformasjonen også har en økonomisk verdi. Disse to innfallsvinklingene markere to forskjellige menneskesyn. Den førstnevnet oppfatter mennesket som et kroppslig vesen i et fysisk sosialt rom og er opptatt av skillelinjene mellom dette rommets private og offentlige sfærer. Sistnevnte, derimot, forstår de sosiale aktørene like mye som elektroniske som kroppslige vesener og fokuserer derfor på skillelinjene mellom det fysiske og det elektroniske.