Personvernets opprinnelse
desember 12th, 2005 | Published in Personvern
Den moderne personverndebatten er over 100 Ã¥r gammel. Utviklingen av rotasjonspressen førte til større avisopplag og sammen med jernbanen og telegrafen gjorde dette at avisenes leserkrets økte. Disse endringene gjorde at avisenes opplysninger ble potensielt mer krenkende for de omtalte. De to amerikanske juristene Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis argumenterte i en artikkel for at det i amerikansk grunnlov eksisterte en “right to privacy”. Foranledningen var det man i ettertid ville kalt kjendisoppslag i pressen. Vernet mot en for nærgÃ¥ende kjendisjournalistikk er altsÃ¥ en forløper bÃ¥de for taushetsplikten og for personvernet. Noen Ã¥r senere introduserte Bernhard Getz i 1890 begrepet privatlivets fred. Dette begrepet er fremdeles til stede i lovgivningen. Straffelovens paragraf 390 som setter straff for den “som krenker privatlivets fred ved Ã¥ gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.” Opprinnelig ble denne bestemmelsen brukt for mange av de forholdene som i dag faller inn under personregisterloven.
I utgangspunktet er personvernet basert på et klart skille mellom den offentlige og private sfære. Det er en lovmessig garanti for at privatsfærens anliggender ikke skal flyte ut i det offentlige rom først og fremst i forbindelse med pressens oppslag om kjente og mektige personer i samfunnet, etterhvert også i tilknytning til forskjellige former for registre. Personvern setter her fokus på den personlige integriteten.(Les mer i NoU 97:19 :3.3.2_) De opprinnelige personvernlovene trekker en sirkel av privatsfære rundt enkeltpersoner, slik at når grensen mellom den private og offentlige sfære overskrides må man ha tillatelse eller legitime grunner til å gjøre dette. De mange bestemmelsene om taushetsplikt som verner fortrolige forhold mellom lege-pasient, offentlig tjenestemann-borger, advokat- klient osv. kan også sees på som utrykk for et behov for å verne om den private sfæren. Dette behovet blir også understreket i Europarådets menneskerettighetskonvensjon artikkel 8:
1. Enhver har rett til respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Offentlige myndigheter skal ikke gjøre noe inngrep i utøvelsen av denne rett med mindre dette inngrep er i samsvar med loven og i et demokratisk samfunn er en nødvendig forholdsregel for den nasjonale eller offentlige sikkerhet, for landets økonomiske velstand, for å forebygge uorden eller forbrytelser, beskytte helse eller beskytte andres rett og frihet ( sit. i NoU97:19:9.3).