Bergen, Månen

Mens de ting som sirkulerer gjennom gavebyttet og barterhandelen ikke er klart adskilt fra aktørene, blir dette skillet klart markert når pengene kommer inn i bildet. På samme måte som aktørene reduseres til betalere og mottaker, reduserer pengene også varenes kvaliteter. Innenfor selve transaksjonen har varene bare pris. I likhet med gavebyttet og spesielt byttehandelen inneholder pengetransaksjonen et element av tillit, men dette er en tillit ikke mellom deltakerne i men til byttemiddelet- pengene. Pengenes nøytralitet fjernet eventuelle kvaler Vespasian måtte ha for å kreve inn kloakkskatt De lukter ikke, de fjerner eventuelle andre verdiskalaer som kan tenkes å være tilstede i transaksjonen. Dette gjelder ikke bare de objektene som det betales for men også de aktører som er involvert i handelen. Det betyr at diverse sosiale rangeringsprinsipper , for eksempel klassetilhørighet, alder, kjønn, rase etc. i prinsippet ekskluderes i kjøpssituasjonen. Pengene skaper dermed nøytrale arenaer hvor de involverte aktørene er likestilt. Som en aktør i storbyens markeder er man ikke en person men en ’tom’ økonomisk aktør. Den umiddelbare konsekvensen av dette er at penger er like mye verdt for alle. Dette må ikke forveksles med en av demokratiets grunnleggende forestillinger: At alle er like mye verdt. Det er snarere motsatt:

Just as money per se is the mechanical reflex of the relative value of things and is equally value to everyone, so within money transactions all persons are of equal value, not because all but because none is valuable except money (Simmel 1990: 432).