Bergen, Månen

Simmels The Philosophy of Money er, selv hundre år etter at den ble utgitt, fremdeles et av de få hovedverkene i studiet av penger utenfor den økonomiske teorien. I like stor grad som en studie av penger er dette også en modernitetsanalyse. Det overliggende tema er samspillet mellom på den ene siden penger som instrument for bytte og den moderne samfunnslivet slik det i siste halvdel av 1800-tallet gradvis hadde tatt form, spesielt i storbyene. Den gradvise fremveksten av de europeiske og amerikanske metropolene utgjorde midtpunktet i mange av det nittende århundres analyser av moderniteten. Det å studere moderniteten var for mange, deriblant Simmel, ensbetydende med å studere storbylivet. Dette var en livsform som ble sett i kontrast ikke bare til tidligere tider, men også til de mer underutviklede områdene på landsbygda. Simmels samtidige Ferdinand Tønnies beskrev dette forholdet med begrepene Gesellschaft og Gemeinschaft. Gemeinschaft representerte for Tønnies de ansikt til ansikt relasjonene som eksisterte i små og sosialt lukkete miljøer. Idealutgaven er de forhold som er mellom personer knyttet sammen av slektskap: Faktisk er det bare ved blodsbånd og blodsblanding at enheten, og følgelig muligheten av, menneskeviljers Gemeinschaft fremstår mest umiddelbart; dernest ved stedets nærhet, og endelig – for menneskenes vedkommende- den åndelige nærhet. I denne lagdelingen er grunnlaget for all forståelse å finne.

Romlig sett får dette begrepet sitt utrykk gjennom landsbylivet. Landsbyens beboere forholder seg til hverandre som hele personer, de er naboer, venner, fiender og kunder i ett. Det å gå i lokalbutikken for å kjøpe noe, er også å ta del i et møte mellom gamle bekjente som utveksler sladder og nyheter:

Images of people touching and talking, their communion as their bond, are scenes of subjective life at least established and opened up: Gemeinschaft could literally be translated as ’sharing what is within me’ (Sennet The Consciousness of the Eye).

Gesellscaft, derimot, betegner det distanserte og uforpliktende forholdet mellom storbyens innbyggere. I stedet for å stå i et enkelt og helhetlig forhold til hverandre er den sosiale personen splittet opp i en rekke forskjellige roller. Man er fremdeles slektninger, venner naboer, kunder osv., men man er det ikke lenger samtidig. Richard Sennet beskriver i Intimitetstyranntiet en tilsvarende distinksjon mellom intimisert og sivilisert samhandling. Begrepet sivilisert stammer fra det latinske civitas som opprinnelig betydde de ritualer, følelser og overbevisninger som tar form i byen, the city. Det å være sivilisert betyr å behandle andre som fremmede og å smi sosiale bånd i kraft av distansen samtidig som en beskytter andre fra å oppleve en selv som en byrde. Livet i det moderne samfunnet hadde ikke vært levelig hvis det ikke hadde vært for denne egenskapen. Hele tiden inntar vi mange forskjellige roller og posisjoner som alle har forskjellige og ofte motstridende egenskaper og krav. Vi har alle de rollene som tilhører den privat sfæren: Barn, foreldre, ektefeller, kjærester, venner osv. Deretter kommer alle de rollene som tilhører den offentlige sfære: arbeidstager, kunde, nabo, forbipasserende på gaten osv. Kontinuerlig skifter vi mellom disse rollene. Hver gang vi gjør dette forandres vi en smule for å imøtekomme de kravene de forskjellige rollene stiller. I tillegg møter vi hele tiden en stor mengde mennesker som vi verken har behov for eller kapasitet til å ha noe mer med å gjøre enn det absolutte minimum. Av den grunn eksisterer det en lang rekke forskjellige innretninger og ideer som har som funksjon å iscenesette sosiale arenaer hvor personer kan samhandle som fremmede. Penger kan sies å inngå som en av disse innretningene.