Bergen, Månen

Medievitenskapen har tradisjonelt hatt et mediasentrisk perspektiv pÃ¥ studiet av kommunikasjon som i hovedsak har kretset rundt massemediene. Armand Mattelarts “Invention of Communication” starter i stedet sin kommunikasjonshistorie ved begynnelsen av moderniteten slik den gradvis tok form i løpet av opplysningstiden. Utgangspunktet er begynnelsen pÃ¥ Diderots artikkel om kommunikasjon i den franske Encyclopedie fra 1753: ”Communication: a term with many meanings”. Kommunikasjon ble den gang forbundet med et vidt felt av vitenskaper, hÃ¥ndverker og kunstformer: ” …its polysemi refers to ideas of sharing, community, contiguity, continutiy, incarnation and exhibition ”(:xiii). Begrepet kommunikasjon er ikke begrenset til kun Ã¥ dekke formidling av meningsinnhold. Det betegner et vidt spekter av aktiviteter, utrykk og kunnskapsformer som har det til felles at de skaper forbindelser, sammenhenger og samfunn hvor individene møtes. Dette kommer enda klarere til syne i definisjonen av det motsatte av kommunikasjon, ekskommunikasjon:

separation from communication or trade with a person whom one previously enjoyed it (…) any man excluded from a society or a body, and with whom the members of that body no longer have communication, may be said to be excommunicated (:xiii).