Bergen,Månen

Ekspressbusser er normalt en trivelig affære. De dypeste krokene av folkedypet har sjeldent tålmodighet til den slags så man ser ikke så mye til dem på bussen som man kanskje kunne forvente.

Men på denne turen fra Bergen til Haugesund sitter en gammel, sliten og langhåret hippiealkis i setet bak meg. Hele bakre halvdel av bussen stinker alkohol og gammel røyk.

Innimellom hostekulene snakker han jevnlig høyrøstet i telefonen. Alle samtalene handler om to ting: Hvor kjipt han syntes det er å ta bussen og om noen blir med å ta noen øl i morgen formiddag. Kompisgjengen hans er nok ikke morgenfugler for hver gang kommer oppfølgningsspørsmålet:

- PASSER RUNDT LUNSJ BEDRE?

Det var et av de sjeldne øyeblikkene hvor det var befriende å gå av i Haugesund.

Dette er definitivt ikke en post for mine fem faste lesere, men for andre som sliter med wifi på Asus eee etter å ha oppgradert til siste versjon av Ubuntu (10.04 Lucid Lynx) og som ikke hadde tålmodighet til å knote seg gjennom de relativt omfattende løsningsalternativene som lå høyere enn denne siden i Google.

Her er en noe enklere og ikke minst adskillig døllere løsning: Kjøp et ekstern trådløskort. Koster riktignok kjappe 300 på f.eks Claes Ohlsson men da slipper man å bruke tid på å finne ut av obskure Linux kernel-issues eller hva det nå enn er som gikk skeis. Irriterende at en ny versjon har problemer som ikke var i den forrige versjon, men forhåpentligvis blir det fikset i neste utgave av Ubuntu. Det er trolig ikke så lenge til.

For et par uker siden var jeg toastmaster i Svarthumles særdeles vellykkede og trivelige bryllup. Det var første gang jeg var toastmaster og det hele foregikk omtrent på denne måten:

Sykkelsesongen har ikke hatt spesielt høyt aktivitetsnivå denne våren. Til gjengjeld har det vært en del friske nyvinninger på rutefronten. Og idag var det duket for intet mindre enn prøvetur opp et helt nytt fjell!

View Larger Map

Nattlandsfjellet høres ikke spesielt dramatisk ut, men det tok ikke så lang tid opp i første bakken etter avkjørselen fra Nattlandsveien før det var tydelig at dette ikke var noen fløyelstur.

Sløvsinn av meg å ikke sykle med gps-klokke så har dessverre ingen stigningsgrafer eller presise høydemål, men i korte trekk vil jeg tippe at totalhøyden ligger et eller annet sted mellom Fløyen og Rundemannen. Men der bakkene til Rundemannen flater ut etter Fløyen, og er mer preget av relativt slake men lange bakker mot slutten, så går det mer eller mindre rake veien oppover på Nattlandsfjellet. Mesteparten av tiden på asfalt, men etter ca 2/3 er man over på turstien og her er det tidvis veldig bratt, nesten Tarlebøstigninger på det verste.

Fremdeles noe vinterslapp så var inne på tanken å ta en pause, men kom med nødskrik opp til topps med æren i behold. Dvs. helt til topps kommer man egentlig ikke. Plutselig går veien over til å bli en steinete sti før den fortsetter i retning Ulriken:

Nattlandsfjellet vil helt klart få en plass på det faste repetoaret av bakker. Gode sykkelforhold hele veien og tidvis veldig tungt. Det er nesten ingen hvilepartier så dette kan bli en hard bakke å sykle på tid.

Bakkene opp til Nattlandsfjellet har veldig god utsikt. Nesten hele veien er det panoramautsikt som veksler mellom utsikt inn mot sentrum og ut mot Fana. Med litt mer kjentskap til løypene vil jeg tippe det er mulig å komme seg over til Sædalen og da kan man få en fin rundtur i stedet for å ta bakkene ned igjen. Terningkast 5 til Nattlandsfjellet!

Som dere sikkert merker på den slappe oppdateringsfrekvensen har tilpasningen til forstadslivet gått helt knirkefritt. Min ferd inn den store norske søvngjengertilværelsen ser ut til å være ustoppelig:

Den nygamle stasjonsvognen står parkert på utsiden av den oppskriftsmessig sosialdemokratiske lavblokken vi bor i. Grillen er pakket ut, men ikke helt tatt i bruk ennå. Venter på at lavtrykket skal bli regntungt nok slik at grillingen får den autentisk gretne forstadstvangsaktigheten over seg.

Siste ukes høydepunkter er det egentlig bare to av:

• En spektakulær og kaldblodig lukeparkering i går kveld ( på vei hjem fra barnevaktsitting).
• Da jeg i forbindelse med et møte på jobb valgte A3 som papir for utskrift av et stort excel-regneark (istedet for A4)

Det er ingen ironi her. I dette livet er slike ting genuine øyeblikk av storhet.