Bergen,Månen

Nigeriasvindlere er på farten igjen. Det er alltid moro å lese om b-gjengaktige skurker fra syd herje med intellektuelt nedsnødde nordmenn med alt for mye penger på kontoen. Svindlerne har stadig nye innfallsvinkler. Siste nytt er å reise rundt og “trylle” papir om til sedler. Entusiasmen blant landets lettlurte står i taket:

“- Han ba meg om å låne penger av sjefen og kamerater, men det gjorde jeg heldigvis ikke. Han fikk bare mine egne penger, gjør «Kristian» det klart.

- Hvor mye?

- Til sammen fikk han 9000 dollar. Han ville bare ha dollar.

Metoden var å kopiere seddeltrykket over på et rent, hvitt ark. Arket skulle, ved hjelp av en maskin Kristian aldri fikk se, gjøres tynt som en pengeseddel.

- Han sa pengene ville være som ekte. Han snakket så mye, han snakket så overbevisende.

«Kristian» ser ned.” Les mer

Ja, tviler ikke på at “Kristian” ser ned. Men det skal han ha: Han hadde i det minste vett nok til å gå til Dagbladet med saken. Der i gården er jo journalistene for tiden ikke i nærheten av å være oppegående nok til å spørre “Kristian” om ikke å kopiere seddeltrykk over på papir og få det til å se ut som pengeseddel er et klokkeklart tilfelle av pengeforfalskning?

Det er over. Finito. Slutt. Nøklene er levert. Min tid i sentrumsbeliggende ungkarskåker er kommet til ende.

Det er en tid for alt og her har jeg holdt på godt ut over normal, anstendig spilletid. I minst fem år har jeg nærmest vært en slags nittitallsdinosaur i et hav av alt for sunne oppkomlinger. Det gamle, slitte kjøleskapet inne i et bortgjemt hjørne av stua står tomt igjen når jeg pakker mine siste fire ølbokser. Mine etterkommere vil sikkert bare bruke dette skapet til å glemme igjen mat. Når jeg slo av det trådløse nettverket (Graceland) var det Nextgentel404055, Speedtouch, Jensen Air Link osv nedover hele nettverkslista. Gamle kjenninger som «Bømlo e best» og «Savner Sandnes Kebab» er borte for lengst. Med andre ord mer lettelse enn vemod i det jeg tok siste runden gjennom mitt hjem det siste tiåret.

Nå er det ut i forstedene til livsfasen mellom ølkjøleskapet i stua og ølkjøleskapet i garasjen.

Godt Nytt År!

Blir den smurt riktig henter hjernen av og til frem glemte gullkorn. I går var det Jonas som i et passe bedugget øyeblikk plutselig tok opp det store middagsbordkompromisset i mitt gamle Magnus Barfotsgate 11-kollektiv (1994-95). Omstendighetene som ledet frem til avtalen er forlengst glemt, men i disse enkle kjørereglene kan man skimte en gryende erkjennelse av at tidligstudietidens entusiastiske frislepp fra den norske småborgerlighetens fintfølelse har en mørk bakside:

“Det er ok å rape ved middagsbordet. Promping er uønsket.”

På en skala fra en til ti: Hvor irritert har Svarthumle vært over alle politisperringene utenfor Nasjonal Jazzscene denne uken?

Mitt inkompetansenivå stiger for hvert år. Når det i forbindelse med utdelingen av Holbergprisen 2009 dukket opp en sjelden anledning til å fortelle ca 160 fremtredende samfunnsmedlemmer at de kommer til å bli stengt inne i et rom sammen for en kort periode var det bare å gripe mikrofonen.